Kjemiske stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper
Kjemiske stoffer i matemballasje eller kjøkkenredskaper kan avgis til maten. Det gjelder blant annet mykgjørere (ESBO eller ftalater) i plast og bly fra keramikk.
Emballasje og redskaper må kun brukes til det de er beregnet for. Følg produktets bruksanvisning for å sikre at stoffer ikke avgis på grunn av feil bruk.
Materialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat, skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i matens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt.
Det er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes.
De mest kjente problemstillingene er mykgørende stoffer som ftalater, ESBO og 2-EHA, som kan avgis fra plastpakninger i skrulokk til mat. I kjøkken- og røreredskaper av polyamider (nylon) finner man med jevne mellomrom PAA (primære aromatiske aminer). Stoffet bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter. Bisfenol A brukes i plastmaterialet polykarbonat. som benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser.
Ftalater, ESBO og 2-EHA
Stoffer som ftalater, ESBO (epoksidert soyabønneolje) og 2-EHA (etylheksansyre) fungerer som mykgjørere i plastpakningene i skrulokk som brukes til matvarer emballert i glass. De bidrar på denne måten til at forseglingen blir tett og forhindrer mikrobiologiske eller andre forurensninger.
Undersøkelser har avdekket at skrulokk på hermetikk kan avgi disse stoffene til maten. Det er størst sannsynlighet for å finne avsmitning av fremmedstoffer fra skrulokk i fet mat og oljebaserte næringsmidler.
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutvikling og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI).
PAA (primære aromatiske aminer) i kjøkkenredskap av polyamider (nylon)
Med jevne mellomrom er det tilfeller av røreredskaper av polyamid (nylon) på det norske markedet, som avgir de helseskadelige stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Disse stoffene kan være kreftfremkallende, men innebærer ingen akutt helsefare. Funn blir påvist både som følge av Mattilsynets egne kontroller og på bakgrunn av advarselmeldinger i EU, såkalte RASFF-meldinger. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem her.
Fra 2011 har kontrollen med slike produkter blitt intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene, deriblant Norge, har blitt pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.
Bisfenol A
Bisfenol A er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser. Bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter.
EFSA, EUs vitenskapskomité, foretok i 2010 en risikovurdering av BPA. Som et føre var-prinsipp ble det innført et totalforbud mot BPA i tåteflasker i 2011. Mattilsynet gjorde i 2012 en liten kartlegging av i hvilken grad bisfenol A ble brukt i noen utvalgte produkter på det norske markedet. Det ble ikke funnet tåteflasker eller tutekopper i Bisfenol A-holdig plast. I skrulokk og hermetikkprodukter lakkert med epoxylakker var nivåene innenfor grenseverdiene for plast og svært lave.
EFSA foretok en omfattende risikovurdering av bisfenol A, publisert i januar 2015. Ny kunnskap om forskjeller mellom forsøksdyr og mennesker, samt bedre toksikologiske (lære om gifter) metoder gjør at EFSA mener grensen for høyeste daglige tolererbare inntak (TDI) bør reduseres fra 50 til 4 mikrogram per kg. Deres beregninger viser likevel at de fleste får i seg langt mindre bisfenol A enn tidligere antatt, og det er betryggende sikkerhetsmarginer i alle aldersgrupper. De gruppene som får i seg mest bisfenol A fra mat alene, eller fra en kombinasjon av mat og andre kilder, har et inntak som ligger tre til fem ganger lavere enn TDI.