Overtredelsesgebyr kan ilegges virksomhet på grunn av dødelighet etter avlusing

Publisert

19.08.2024

Bakgrunn

Etter virksomhetens rutine for ikke-medikamentell behandling (IMB) skulle fiskehelsepersonell vurdere forhold knyttet til fiskehelse og fiskevelferd og risikoen for alvorlige fiskevelferdsmessige konsekvenser og gi en anbefaling om IMB skal gjennomføres eller ikke. Hvis dyrehelsepersonell vurderte risikoen som høy, var risiko- og forsvarlighetsvurderingen sendt til produksjonsledelsen, som ikke var autorisert dyrehelsepersonell, som skulle gjøre en helhetlig vurdering av alle forhold som må tas i betraktning ved IMB. 
 
Virksomheten gjennomførte to behandlinger mot lakselus med Optilicer i en brønnbåt, i januar og i april. Dyrehelsepersonellet vurderte risikoen som høy og frarådet behandlingene, men produksjonsledelsen besluttet likevel å gjennomføre behandlingene. 
 

Som følge av behandlingene døde minst 23.620 fisk. Totalt 405.655 gjennomgikk behandlingene.

Vurdering

Dyr skal ivaretas av “faglig kompetent personell”, dyrevelferdsloven (dvl.) § 6. Loven gir ikke anvisning på hva begrepet innebærer, men forarbeidene angir at innholdet i kravet til formell kompetanse forutsettes klargjort i tilknytning til aktuelle forskriftsbestemmelser. Innenfor mange næringer har det lenge vært forskriftsfestede krav om formell kompetanse (opplæring).  
 
Klagesaksenheten vurderte at fiskehelsepersonell er faglig kompetent etter dvl. § 6. De har gjennom sin utdanning fått nødvendig opplæring til å vurdere om en behandling vil fremme god dyrevelferd for fisken eller ikke. Produksjonsledelsen hadde ikke bedre faglige forutsetninger for å vurdere den dyrevelferdsmessige risikoen ved behandlingene enn dyrehelsepersonellet, men valgte likevel å fravike dyrehelsepersonellets råd. Om rådet hadde blitt fulgt, ville ikke dyrene ha gjennomgått en behandling som ikke var dyrevelferdsmessig forsvarlig. 

Etter dvl. § 9 første ledd skal medisinsk og kirurgisk behandling utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. Klagesaksenheten påpeker at termisk avlusing brukes i forbindelse med behandling av sykdom og krever spesiell kyndighet fordi uriktig behandling kan gi uakseptable påkjenninger for fisken. Sett i lys av dyrehelsepersonelloven § 18 innebærer dvl. § 9 et særskilt kompetansekrav for bruk av termisk lusebehandling. Produksjonsledelsen er ikke dyrehelsepersonell og har ikke veterinærmedisinsk kyndighet til å overprøve dyrehelsepersonellets risikovurderinger og oppfyller derfor ikke kompetansekravet. Det betyr at oppdretter ikke kan avluse fisken med Optilicer hvis dyrehelsepersonell fraråder behandlingen. 

Dyreholder har en aktiv plikt til å sikre at fisken beskyttes mot skade og sykdom, jf. dvl. § 24. Beskyttelsesbehovet må avveies mot dyrevelferdsmessige og praktiske forhold. Beslutningen om å gjennomføre IMB førte til at det ikke var sørget for at behandlingene var dyrevelferdsmessig forsvarlige og at dyrene var beskyttet mot skade. Påkjenningen og døden kunne vært unngått om andre behandlingsmetoder hadde blitt valgt. 

Bestemmelsene var brutt uaktsomt. En handling er uaktsom når noen handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides for handlingen. Handlingen var at produksjonsledelsen overprøvde fiskehelsepersonellets vurdering og besluttet at fisken skulle behandles til tross for høy risiko.  
 
Selv om produksjonsledelsen fulgte virksomhetens rutine om å overprøve dyrehelsepersonellets vurderinger, har produksjonsledelsen handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden. Forsvarlig opptreden innebærer at produksjonsledelsen har kjennskap til regelverket, kravene til forsvarlig behandling, til å beskytte dyr mot skade og myndighetenes forståelse av regelverket som er lagt til grunn. Det kreves også fagkyndighet, herunder kunnskap om påkjenninger som behandlingen påfører fisken og hvilken risiko behandlingen kan medføre i et konkret tilfelle. Beslutninger må tas med bakgrunn i den samlede kunnskapen og regelverk og fag. 

Produksjonsledelsen opptrådte i en profesjonell sammenheng og hadde personlige forutsetninger for å sørge for at dyrevelferdsloven § 6, 9 og 24 var brutt, og kan bebreides for bruddene. Fiskehelsepersonellets risikovurdering gjorde produksjonsledelsen oppmerksomme på at behandlingene ville medføre stor risiko for dyrevelferden. I lys av risikoens størrelse og omfanget av en eventuell skade, burde produksjonsledelsen utviste spesiell varsomhet ved sin totalvurdering. Produksjonsledelsen burde ha forstått risikoen og kan derfor bebreides utfra sine personlige forutsetninger for at dyrene gjennomgikk en behandling i strid med dyrevelferdsloven. 

Virksomheten viste til forholdsmessighetskravet i dvl. § 30 ved utmålingen av gebyret. Klagesaksenheten vurderte anførslene etter dvl. § 34 som er en egen hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr og inneholder et forholdsmessighetskrav. Beløpet burde vært satt høyere, men det var for sent å omgjøre den delen av vedtaket. Overtredelsen var grov og virksomheten hadde grunn til å forebygge den proaktivt. Det forelå gjentakelse og virksomheten har hatt økonomisk fordel av overtredelsen.

Konklusjon

Klagesaksenheten opprettholdt regionens vedtak om ileggelse av gebyret og dens størrelse.

Du kan be om innsyn i saken via einnsyn 2022/123695