Til hovedinnhold

Spørsmål og svar om glyfosat

 Finn svar på vanlige spørsmål om glyfosat.

Publisert

Hva er glyfosat og hvordan brukes det i Norge?

Glyfosat er et aktivt stoff i plantevernmidler som brukes for å bekjempe ugras. Det finnes flere forskjellige plantevernmidler som inneholder glyfosat, men Roundup er kanskje det mest kjente.

Preparater med glyfosat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge. Glyfosat kan brukes i de fleste plantekulturer før planting eller spiring. Det er også tillatt å bruke glyfosat i stubbåker av korn (etter høsting), og for å bekjempe kveke i moden byggåker. Glyfosat brukes også til fornyelse av grasmark. På udyrka områder brukes glyfosat for eksempel langs jernbanelinjer, men også for å bekjempe fremmede arter som parkslirekne og rødhyll. Dette er arter som har stor spredningsevne, er skadelige for norske økosystemer og som kan være vanskelige å bekjempe med andre metoder.

Det er ikke tillatt å bruke glyfosat til tvangsmodning i Norge. Bruken har likevel blitt innvilget unntaksvis for å hindre tap av avlinger i sesonger med svært krevende vekstforhold. Dette kan skyldes tørke og/eller uvanlig mye nedbør. Avlingen har i disse tilfellene blitt brukt til dyrefôr.

Hvordan virker glyfosat?

Glyfosat virker mot mange typer ugress. Når en plante blir behandlet med glyfosat, tas glyfosat opp gjennom bladene og stilken og sprer seg raskt i hele planten. Glyfosat virker ved å hemme et enzym i plantene som er nødvendig for å lage aminosyrer. Dette enzymet finnes i alle planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr.

Hvilke alternativer finnes til glyfosat?

Alternativer til å bruke glyfosat kan være mekanisk ugrasbekjemping eller å bruke andre kjemiske midler. Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) jobber med å kartlegge ulike kjemiske og ikke-kjemiske alternativer til bruk av glyfosat (nibio.no):

Norsk jordbruk trenger alternativer til glyfosat (nibio.no)

Hvordan vurderer vi at glyfosat er trygt?

Norge bruker gjennom EØS-avtalen EU sitt regelverk på plantevernmidler, og deltar i EUs samarbeid om vurderinger av plantevernmidler og aktive stoffer.

Glyfosat ble i 2023 revurdert av den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), med hjelp fra eksperter i EU- og EØS-land. Vurderingen er basert på en rekke vitenskapelige studier på hvordan glyfosat virker på menneskers helse og miljøet. Vurderingen konkluderer blant annet med at det finnes bruksområder hvor glyfosat trygt kan brukes uten at det gir skadelige effekter på menneskers helse eller på miljøet. I tillegg har det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) i mai 2022 konkludert med at glyfosat ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende.

I november 2023 bestemte EU-kommisjonen at glyfosat får fornyet godkjenning i 10 år, fram til 15. desember 2033. Deretter skal EU- og EØS-landene gjøre nasjonale vurderinger av plantevernmidlene som inneholder glyfosat. I de nasjonale vurderingene tar vi blant annet hensyn til nasjonale miljøforhold og andre områder EU-kommisjonen har bedt landene være ekstra oppmerksomme på. Blant annet har EU-kommisjonen bestemt at glyfosat ikke kan godkjennes til tvangsmodning, og ber medlemslandene være ekstra oppmerksomme på å beskytte «non-target organisms», som villblomster og små plantespisende pattedyr.

Alle plantevernmidler revurderes i EU med jevne mellomrom for å sikre at stoffene fortsatt oppfyller kravene for godkjenning.

Hvorfor følger Norge EU sine vurderinger av glyfosat?

Siden Norge gjennom EØS-avtalen har tatt inn EUs regelverk om godkjenning av plantevernmidler, gjelder EU sine vurderinger og avgjørelser også for Norge. Selv om vi ikke har stemmerett i EUs besluttende organer, deltar vi på EU-kommisjonens møter der de aktive stoffene blir diskutert og kan komme med faglige innspill i prosessen frem til selve avstemmingen.

Dette innebærer at vi også følger EFSAs faglige vurdering av glyfosat, og ECHAs konklusjoner om klassifiseringer av glyfosat.

I tillegg gjør vi nasjonale vurderinger for plantevernmidlene som inneholder glyfosat. I de nasjonale vurderingene tar vi blant annet hensyn til norske miljøforhold.

Er det bekymringer knyttet til helseeffekter av glyfosat?

ECHA har senest i 2023 konkludert med at glyfosat ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende, eller at det er skadelig for reproduksjon eller arvemateriale.

ECHA har derimot konkludert med at stoffet kan føre til alvorlig øyeskade.

Er glyfosat kreftfremkallende?

Tidligere har det vært mye diskusjon om glyfosat kan være kreftfremkallende. Dette skyldes at det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) i juli 2015 konkluderte med at glyfosat trolig er kreftfremkallende kategori 2A (who.int)

I EU er det ikke IARC, men EFSA som har ansvaret for vurdering av aktive stoffer, mens ECHA har det formelle ansvaret for å avgjøre om kjemikalier skal klassifiseres for farlige egenskaper, som for eksempel faren for å fremkalle kreft. Både ECHA og EFSA har konkludert med at glyfosat ikke oppfyller kravene for å klassifiseres som kreftfremkallende.

Hvilke effekter har glyfosat på miljøet?

Risikovurdering for miljøet

EFSA konkludert i 2023 med en lav risiko for uakseptable effekter i fugler, bier, leddyr, jordlevende arter, og for arter som lever i vann. For å beskytte planter viste risikovurderingen at det er behov for avstandskrav til vegetasjonen utenfor det dyrkede området. Avstandskrav kan også brukes i kombinasjon med avdriftsreduserende teknikker.

EFSA konkluderte videre med at glyfosat kan føre til en høy kronisk risiko for pattedyr i 12 av 32 bruksområder av glyfosat. Denne konklusjonen er basert en forenklet vurdering med konservative antagelser for hvor store pattedyrene er og hvor mye glyfosat dyrene vil bli utsatt for i naturen. Når Mattilsynet skal gjøre nye nasjonale vurderinger av plantevernmidler med glyfosat, tar vi hensyn til norske forhold i risikovurderingen for pattedyr. Dette inkluderer hvilke arter som er vanlig i jordbruksområder i Norge og mer realistiske antakelser for hva dyrene spiser under nordiske forhold. Kun bruksområder som etter denne vurderingen viser en akseptabel risiko vil kunne tillates i Norge.

Klassifisering for arter i vann

ECHA har klassifisert glyfosat som giftig for liv i vann. Se ECHA sin konklusjon om klassifisering av glyfosat (echa.europa.eu). I tillegg kan du lese mer om klassifisering og merking av kjemikalier (CLP) (miljodirektoratet.no)

Les mer