Til hovedinnhold

De største endringene i det nyeste økologiregelverket  

Her får du informasjon om de største og viktigste endringene.

Publisert

Økologiregelverket regulerer vilkår for at landbruks- og akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr kan merkes som økologiske. Regelverket omfatter krav som ivaretar hensynet til forbrukertillit, plantehelse, dyre- og fiskehelse, dyre- og fiskevelferd og miljø. Forordning (EU) 2018/848 med utfyllende regelverk gir en del nye regler for økologisk produksjon og merking av økologiske produkter.

Den økologiske sektoren har vært i vekst og utvikling, og regelverket er videreutviklet i samsvar med mål og prinsipper for å fremme forbrukertillit til økologiske produkter. Muligheten for visse unntak er utfaset, og endringer er gjennomført for å fremme et tydeligere regelverk. Det er regler som har blitt harmonisert for områder som har vært ulikt håndtert mellom land. Nedenfor er større endringer i det nye økologiregelverket omtalt.

Reglene som er endret

Nye krav om å benytte mer økologisk og lokalprodusert fôr

Det er et viktig økologisk prinsipp å benytte lokale råvarer, og det nye regelverket stiller krav til økt andel egenprodusert fôr. For kraftfôrkrevende produksjoner, som fjørfe og svin, økes selvforsyningsgraden fra 20 til 30 % egenprodusert fôr. Det blir derfor viktig at virksomheter i Norge produserer mer økologiske fôrråvarer som f.eks. korn, erter og åkerbønner, for å oppfylle kravet i regelverket.

Det er ikke nødvendigvis gitt at det er mulig å produsere råvarene til fôret på samme gård som husdyrproduksjonen foregår. For å sikre at fjørfe og svin skal kunne produseres økologisk også i deler av landet hvor kornproduksjon ikke er mulig, kan økologisk fôr produsert i Norge og nærliggende områder i Norges naboland kunne medregnes i selvforsyningsgraden. Det vil videre kun være mulig å benytte inntil 5% ikke-økologiske proteinfôrmidler til unge fjørfe og svin, og ikke generelt til alt fjørfe og svin som i dag.

Mer økologisk formeringsmateriale for dyr og planter

Det er et prinsipp i økologisk produksjon at det skal benyttes økologisk planteformeringsmateriale, og at dyr skal ha økologisk opprinnelse. Det er et nytt krav om at den nasjonale databasen for såvarer (økofrødatabasen) også skal inneholde opplysninger om karenssåvare og økologisk heterogent formeringsmateriale. Videre er det et krav til nasjonale myndigheter om å ha et system hvor virksomheter kan legge inn tilgjengelige økologiske dyr og økologisk fiskeyngel. Formålet er å forbedre formidling av økologisk formeringsmateriale av planter og dyr, for å redusere bruken av konvensjonelt materiale. Muligheten til å bruke konvensjonelt planteformeringsmateriale og konvensjonelle dyr skal fases ut 15 år etter at regelverket trer i kraft (31.12.2036). NORSØK har gjennomført utredninger om muligheter og konsekvenser av denne endringen som er tilgjengelig på våre nettsider.

Krav om tilgang til uteområder for okser

Muligheten for å holde okser inne siste del av fremfôringsperioden fases ut, og okser skal ha tilgang til luftegård eller beite. Dette vil fremme økt dyrevelferd og naturlig atferd. NORSØK og Norsk landbruksrådgiving har gjennomført en utredning som viser at det finnes ulike gode løsninger for å oppfylle det nye regelverkskravet.

Les utredningen fra NORSØK og Norsk landbruksrådgiving her (PDF)

Nye produksjonsregler for økologisk fjørfe

Det er nye regler for fjørfekategoriene livkylling og foreldredyr, og nye krav til blant annet husdyrrom og utearealet for økologisk fjørfe. Animalia og Nortura har utarbeidet en utredning om praktiske løsninger for å oppfylle det nye regelverket.

Les utredningen fra Animalia og Nortura her (PDF)

Nye regler for veksthus

Nytt økologiregelverk innfører krav om dyrking i jord, og forbud mot dyrking i avgrenset medium. Norske virksomheter får tilsvarende overgangsordning som nordiske land frem til 31.12.2031 for eksisterende virksomheter og arealer som var godkjent per 14.06.2018. Forbudet mot dyrking i avgrenset medium gjelder ikke for blomster og krydderurter/mikrogrønt som selges sammen med pottene til endelig forbruker.

Nye regler for import av økologiske produkter fra tredjeland (land utenfor EU/EØS)

Et formål med det nye økologiregelverket er å styrke kontrollsystemet for økologisk produksjon i tredjeland, og at økologiske produkter i tredjeland skal produseres mer i samsvar med EØS-økologiregelverket.

Det er enkelte endringer i offentlig kontroll med import av økologiske produkter til Norge og bruk av TRACES for godkjenning av import. Vilkårene for import av økologiske produkter fra tredjeland til Norge vil reguleres gjennom en nasjonal bestemmelse i økologiforskriften. Det er en målsetting å anerkjenne tilsvarende importvilkår som i EU, for å sikre et felles grunnlag for offentlig importkontroll for økologiske produkter ved bruk av databasen TRACES. Det er et krav om at Mattilsynet gjennomfører systematisk kontroll og godkjenning av importsertifikater som medfølger alle importerte økologiske varepartier fra tredjeland.

Nye regler for krav til dokumentasjon og kontroll

Det er enkelte endringer i krav til dokumentasjon hos økologiske virksomheter, og endringer i krav til økologikontrollen Debio gjennomfører hos virksomhetene. Formålet er å fremme bedre sporbarhet og kontroll med at den økologiske produksjonen skjer i samsvar med regelverket for økologisk produksjon. Det blir en ny mulighet for Debio å gjennomføre et mer risikobasert tilsyn. For definerte lavrisiko-virksomheter kan det gjennomføres årlig digital verifikasjon, og kun krav om fysisk tilsynsbesøk med 24 måneders intervall.

Nye muligheter med nytt økologiregelverk

Nye økologiske produkter

Det nye regelverket åpner for å produsere nye økologiske produkter, og innebærer nye muligheter for norske virksomheter til å utvikle et større spekter av økologiske produkter, blant annet økologisk hjort, insekter, salt og ull.

Gruppesertifisering

Det er innført en ny mulighet for sertifisering av grupper av økologiske virksomheter ("gruppesertifisering"), hvor formålet er å redusere administrative kostnader, styrke lokalt nettverk og bedre mulighet for omsetning. Det er definerte kriterier for slik gruppesertifisering med krav til internkontroll, og egner seg derfor kun for grupper over en viss størrelse.

Økologisk heterogent materiale

Det er nye regler for produksjon av økologisk heterogent planteformeringsmateriale. Dette plantematerialet er ikke definert som en sort, da det har en høy grad av genetisk og fenotypisk diversitet. Formålet med å godkjenne bruk av økologisk heterogent formeringsmateriale, er å fremme bruk av mer lokal såvare, mindre spredning av sykdommer, fremme robusthet, økt biodiversitet og bruk av mindre mengde konvensjonell såvare.