Studentøvelser i havbruk
Formålet med øvelsene er å lære opp studenter innen fiskehelse og havbruk til å forstå hvordan vanlig håndtering av fisk og vanlige produksjonsrutiner i settefiskanlegg påvirker fiskens fysiologi.
Forsøk 1. En gruppe røye (100-200 g; n=20) og en gruppe laks (100-200 g; n=20) skal utsettes for håving og kort transport innomhus, for å etterlikne vanlige rutiner for håndtering av fisk i kommersielle anlegg. Før håving, og 1, 2 og 6 timer etter håving, avlives 10 fisk som det tas blodprøver av. Blodprøvene skal analyseres mht kortisol, glukose, glykogen, hematokritt og klorid) for å studere endringer i fiskens respons til håving og kort transport. Ved å sammenligne resultatene hos laks og røye vil en kunne se om det er forskjell mellom artene mht graden av endringer i blodparametre.
Forsøk 2. En gruppe med lakseparr (n=42) skal holdes på kontinuerlig kort dag (vinterstimulus) og en gruppe (n=42) skal overføres til kontinuerlig lang dag (24 timers lys; vår-/sommerstimulus), slik det er vanlig å gjøre i kommersielle settefiskanlegg. Hensikten er å undersøke hvordan endringer i daglengde påvirker utviklingen av smoltegenskaper og sjøvannstoleranse hos laks, slik det er vanlig å gjøre i kommersielle settefiskanlegg. Hver andre uke etter at lys-behandlingen er satt i gang, foretas en standard sjøvannstest for vurdering og sammenligning av sjøvannstoleranse i begge grupper. I tillegg vil det bli tatt gjellprøver av 6 individer fra hver behandlingsgruppe ved hvert måletidspunkt og som ikke har vært eksponert til sjøvann, for å studere utviklingen av Na/K-ATPase i gjellevev.
Antallet fisk som benyttes i forsøket er basert på erfaringer over 20 år mht til spredning i de enkelte responsparametre som skal måles. Siden hensikten i disse øvelsene er å gi studentene opplæring i vanlige prosedyrer for hold og håndtering av levende fisk i anlegg, er det ikke noe alternativ å bruke andre ikke-levende modeller i denne sammenheng.
Forsøk 1. En gruppe røye (100-200 g; n=20) og en gruppe laks (100-200 g; n=20) skal utsettes for håving og kort transport innomhus, for å etterlikne vanlige rutiner for håndtering av fisk i kommersielle anlegg. Før håving, og 1, 2 og 6 timer etter håving, avlives 10 fisk som det tas blodprøver av. Blodprøvene skal analyseres mht kortisol, glukose, glykogen, hematokritt og klorid) for å studere endringer i fiskens respons til håving og kort transport. Ved å sammenligne resultatene hos laks og røye vil en kunne se om det er forskjell mellom artene mht graden av endringer i blodparametre.
Forsøk 2. En gruppe med lakseparr (n=42) skal holdes på kontinuerlig kort dag (vinterstimulus) og en gruppe (n=42) skal overføres til kontinuerlig lang dag (24 timers lys; vår-/sommerstimulus), slik det er vanlig å gjøre i kommersielle settefiskanlegg. Hensikten er å undersøke hvordan endringer i daglengde påvirker utviklingen av smoltegenskaper og sjøvannstoleranse hos laks, slik det er vanlig å gjøre i kommersielle settefiskanlegg. Hver andre uke etter at lys-behandlingen er satt i gang, foretas en standard sjøvannstest for vurdering og sammenligning av sjøvannstoleranse i begge grupper. I tillegg vil det bli tatt gjellprøver av 6 individer fra hver behandlingsgruppe ved hvert måletidspunkt og som ikke har vært eksponert til sjøvann, for å studere utviklingen av Na/K-ATPase i gjellevev.
Antallet fisk som benyttes i forsøket er basert på erfaringer over 20 år mht til spredning i de enkelte responsparametre som skal måles. Siden hensikten i disse øvelsene er å gi studentene opplæring i vanlige prosedyrer for hold og håndtering av levende fisk i anlegg, er det ikke noe alternativ å bruke andre ikke-levende modeller i denne sammenheng.