Til hovedinnhold

Natrium-kalsium-utveksleren (NCX) som legemiddelmål ved kronisk hjertesykdom

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Til tross for at det de siste tiårene har skjedd en betydelig utvikling av medisinsk behandling mot jertesvikt er insidensen av hjertesvikt i befolkningen økende og en av de vanligste årsaker til død i den vestlige verden. Dette skyldes den manglende innsikt i de molekylære mekanismene som er involvert i utvikling av hjertesvikt. Identifisering av molekylære mekanismer kan bidra til å utvikle mer effektive og spesifikke terapeutiske strategier for behandling.

Balansert natrium (Na+) og kalsium (Ca2+) homeostase er svært viktig for normal hjertefunksjon. Små endringer i intracellulær Na+ kan føre til flere effekter på hjertet og kan påvirke intracellulær Ca2+ og videre modulere hjerte kontraktilitet. Derfor fokuserer vi på Na+ og Ca2+ homeostase i dette prosjektet. To proteiner som har ansvar for å opprettholde Na+ og Ca2+ homeostase er natrium-kalsium-utveksleren (NCX1) og natrium / kalium (K+) pumpen (NKA). Både NCX1 og NKA er lokalisert i cellemembranen. NCX1 transporterer tre Na+ ioner inn i hjertemuskelcellen i bytte mot en Ca2+ ut. NKA flytter videre Na+ ioner ut fra hjertemuskelcellen til det ekstracellulære rom. En fin balanse mellom disse to prosessene styrer nettobeløpet av intracellulær Na+ og Ca2+ og avvik i et av disse to systemene kan ha en stor innvirkning på hjertets kontraktilitet. NCX1-aktivitet er ofte endret ved hjertesvikt og det mangler legemidler som direkte og spesifikt normaliserer NCX1-aktivitet ved denne tilstanden.

Phospholemman (PLM) er et hjerteprotein som stimulerer NKA, men hemmer NCX i hjertemuskelceller. Vi har tidligere utviklet et spesifikt legemiddellignende molekyl som bryter interaksjon mellom NCX1 og PLM og dette molekylet, såkalt "Opt-Pep" (peptid pro-medikament), øker NCX funksjon. Opt-pep representerer dermed et nytt og potent pro-medikament mot hjertesykdom.

I dette prosjektet ønsker vi å bruke både induserbare Opt-pep-mus (transgene) og Adeno-assosierte-virus (AAV) injeksjon av Opt-Pep i mus. Dyrene skal undersøkes med en rekke avanserte in vivo og molekylærbiologiske teknikker inkludert elektrofysiologi for å studere virkning av Opt-pep på NCX1 in vivo og ved hjertesykdom. Vi ønsker også å se på effekten av Opt-Pep i mus etter trykkoverbelastning (aorta banding). Vi forventer at Opt-Pep overuttrykksmus har forbedret hjertefunksjon under hjertesvikt. Dyrene vil bli utsatt for operasjon under anestesi (aortic banding) for å fremkalle utvikling av hjertesvikt. Moderate smerter kan oppleves etter kirurgiske inngrep eller ved hjertesvikt progresjon. I begge tilfeller vil smerte behandles med analgesi.

Når det gjelder kravene til 3R, dyreforsøkene kan dessverre ikke erstattes med andre forsøk. Vi har gjort in vitro forsøk i cellekultur og fått lovende resultater fra Opt-Pep molekylet som muligens kan omsettes til effektive legemidler som direkte og spesifikt normaliserer NCX1-aktivitet ved hjertesvikt. I tillegg vil vi bruke dyrene til flere undersøkelser slik at totalt antall dyr reduseres. Vi har etablert effektive protokoller til in vivo-intervensjoner i dyrene på IEMF og vårt personale har lang erfaring med dyreforsøk slik at dyrenes lidelser blir minimert.