CalfComfort-nurturing positive welfare in calves
1 Formål
Denne søknaden gjelder bruk av 48 kyr og 72 kalver i et kontrollert klinisk forsøk ved NMBU's Senter for Husdyrforsøk. Det overordnede målet med forsøket er å finne indikatorer på positiv dyrevelferd ved å sammenligne 3 forskjellige metoder for å oppale kalv. Alle tre metoder praktiseres på norske storfebesetninger idag, og overholder Holdforskriften for storfe:
-Ku og kalv sammen de første 10 ukene etter fødsel
-Kalv "beriket": kalv skilt fra mor ved fødsel, men oppstalles med andre kalver i en gruppebinge og har tilgang til ad libitum melk
-Kalv "minimum": kalv skilt fra mor ved fødsel, og oppstalles i enkeltbinge de første 4 ukene av livet, melketildeling er restriktiv (7 l/dag)
2 Skadevirkninger
Skadevirkningen på kalvene er hovedsaklig lett belastende (blodprøver, spyttprøver, fecesprøver, atferdstest). Uttak av vomsaft fra kalvene kan anses som lett til moderat belastende.
Skadevirkningen på kyrne anses som lett belastende (uttak av mikrobiomprøver fra kuas munn, feces og vagina)
3 Forventet nytteverdi
Prosjektet forventes å gi nytteverdi både for storfeprodusenter, næringa og Mattilsynet i form av verktøy for å dokumentere positiv velferd. Dyrevelferdslovgivning og -forskning har tradisjonelt fokusert på å lindre dyrs lidelse. Fravær av dårlig velferd trenger imidlertid ikke bety at dyrevelferden er god. CalfComfort-prosjektet skal utvikle indikatorer som måler dyrevelferd i den positive enden av skalaen.
Blodprøvene skal undersøkes for følgende: IgG, Telomerlengde og Brain Derived Neurotrophic Factor. Spyttprøvene skal undersøkes for kortisol og oksytosin. Feces, vaginale, munn- og vomsaftprøver skal undersøkes for mikriobiom.
4 Antall dyr og art
Dyreart: storfe: kalver (72) og kyr (48)
Det vil være 24 kalver i hver av de tre behandlingene, og disse skal følges i minst 10 uker. I tillegg inkluderes 24 kyr som skal være med kalven sin slik beskrevet over. Disse skal være med kalven sin i ca 8 uker. Utover disse kyrne så skal vi følge 24 kyr som skilles fra kalven sin og holdes på konvensjonellt vis-disse skal følges i 2 uker.
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement/erstatning: Biomarkører og mikrobiom kan kun kvantifiseres i ovennevnte kroppsvæsker. Det er ikke kjent at det finnes alternativer som kan erstatte prøvetakingen for disse biomarkørene.
Reduction/reduksjon: I et kontrollert studie med storfe, ble det funnet forskjeller mellom behandlinger (ku og kalv sammen vs atskilt) på utfall som atferd og kortisol (Veissier et al 2013: Suckling, weaning, and the development of oral behaviours in dairy calves). Likeledes har forsøk gruppestr på 8-30 dyr tidligere funnet forskjelerl i telomerlengde (Ogi et al. 2022) Vi har også diskutert dyreantallet med statistiker/epidemimolog. Vi anser n=120 (72 kalv + 48 kyr) som et nødvendig antall dyr.
Refinement/raffinering: Stress og smerte ved prøvetaking vil reduseres til et minimum ved å ha en medhjelper som fikserer dyret. Prøvetakingen vil kun gjøres av erfarent personell-som har god kjennskap til atferd hos storfe. Samarbeid med Holoruminant prosjektet gjør at 12 av kalvene gjenbrukes i begge prosjekter: vomsaft som taes ut av disse kalvene vil analyseres i begge prosjektene.
Denne søknaden gjelder bruk av 48 kyr og 72 kalver i et kontrollert klinisk forsøk ved NMBU's Senter for Husdyrforsøk. Det overordnede målet med forsøket er å finne indikatorer på positiv dyrevelferd ved å sammenligne 3 forskjellige metoder for å oppale kalv. Alle tre metoder praktiseres på norske storfebesetninger idag, og overholder Holdforskriften for storfe:
-Ku og kalv sammen de første 10 ukene etter fødsel
-Kalv "beriket": kalv skilt fra mor ved fødsel, men oppstalles med andre kalver i en gruppebinge og har tilgang til ad libitum melk
-Kalv "minimum": kalv skilt fra mor ved fødsel, og oppstalles i enkeltbinge de første 4 ukene av livet, melketildeling er restriktiv (7 l/dag)
2 Skadevirkninger
Skadevirkningen på kalvene er hovedsaklig lett belastende (blodprøver, spyttprøver, fecesprøver, atferdstest). Uttak av vomsaft fra kalvene kan anses som lett til moderat belastende.
Skadevirkningen på kyrne anses som lett belastende (uttak av mikrobiomprøver fra kuas munn, feces og vagina)
3 Forventet nytteverdi
Prosjektet forventes å gi nytteverdi både for storfeprodusenter, næringa og Mattilsynet i form av verktøy for å dokumentere positiv velferd. Dyrevelferdslovgivning og -forskning har tradisjonelt fokusert på å lindre dyrs lidelse. Fravær av dårlig velferd trenger imidlertid ikke bety at dyrevelferden er god. CalfComfort-prosjektet skal utvikle indikatorer som måler dyrevelferd i den positive enden av skalaen.
Blodprøvene skal undersøkes for følgende: IgG, Telomerlengde og Brain Derived Neurotrophic Factor. Spyttprøvene skal undersøkes for kortisol og oksytosin. Feces, vaginale, munn- og vomsaftprøver skal undersøkes for mikriobiom.
4 Antall dyr og art
Dyreart: storfe: kalver (72) og kyr (48)
Det vil være 24 kalver i hver av de tre behandlingene, og disse skal følges i minst 10 uker. I tillegg inkluderes 24 kyr som skal være med kalven sin slik beskrevet over. Disse skal være med kalven sin i ca 8 uker. Utover disse kyrne så skal vi følge 24 kyr som skilles fra kalven sin og holdes på konvensjonellt vis-disse skal følges i 2 uker.
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement/erstatning: Biomarkører og mikrobiom kan kun kvantifiseres i ovennevnte kroppsvæsker. Det er ikke kjent at det finnes alternativer som kan erstatte prøvetakingen for disse biomarkørene.
Reduction/reduksjon: I et kontrollert studie med storfe, ble det funnet forskjeller mellom behandlinger (ku og kalv sammen vs atskilt) på utfall som atferd og kortisol (Veissier et al 2013: Suckling, weaning, and the development of oral behaviours in dairy calves). Likeledes har forsøk gruppestr på 8-30 dyr tidligere funnet forskjelerl i telomerlengde (Ogi et al. 2022) Vi har også diskutert dyreantallet med statistiker/epidemimolog. Vi anser n=120 (72 kalv + 48 kyr) som et nødvendig antall dyr.
Refinement/raffinering: Stress og smerte ved prøvetaking vil reduseres til et minimum ved å ha en medhjelper som fikserer dyret. Prøvetakingen vil kun gjøres av erfarent personell-som har god kjennskap til atferd hos storfe. Samarbeid med Holoruminant prosjektet gjør at 12 av kalvene gjenbrukes i begge prosjekter: vomsaft som taes ut av disse kalvene vil analyseres i begge prosjektene.