Kjølbeinsfraktur hos verpehøner
Formålet med dette forsøket er å undersøke forbeiningen i kjølbeinet hos verpehøner over tid, samt når kjølbeinsfrakturene oppstår, under Norske forhold hos kommersielle frittgående verpehøner. Sammenhengen mellom forbeiningen i kjølbeinet og risiko for kjølbeinsfraktur vil også bli undersøkt.
Kjølbeinet er en forlengelse av brystbeinet på fugler. Nyere undersøkelser viser at kjølbeinsfrakturer er vanlig forekommende blant verpehøner, der prevalenser opp til 97% er rapportert. Slike frakturer antas å være smertefulle og den høye forekomsten representerer derfor et dyrevelferdsproblem. Etiologien for kjølbeinsfrakturer er fortsatt ukjent. Ved histologisk undersøkelse av kjølbeinsfrakturer ble frakturene beskrevet som såkalte stressfrakturer (green-stick fractures), hvor presset på kjølbeinet kommer innad i hønen istedenfor et eksternt press som f.eks. vagling eller kollidering med innredningssystem. En eldre studie har vist at forbeiningen av kjølbeinet er ikke komplett før hønene er rundt 40 uker gamle. Eggleggingen starter ved 16 ukers alder. Det vil si at i potensielt 24 uker legger hønene omtrent ett egg per dag, med umodent kjølbein. Majoriteten av kjølbeinsfrakturene oppstår på tuppen av kjølbeinet, som er også det siste området på kjølbeinet som forbeines. Høyeste insidens av kjølbeinsfrakturer er rapportert å være rundt 35 ukers alder. Dette er også omtrent alderen hønene har høyest eggproduksjon. Tidlig alder ved eggleggingsstart og hønenes vekt er beskrevet som risikofaktorer for kjølbeinsfraktur. Sammenhengen mellom forbeiningen av kjølbeinet og risiko for kjølbeinsfraktur har ikke blitt beskrevet før. Det er i tillegg behov for å beskrive forbeiningen av kjølbeinet på nytt ettersom tidligere studie på dette emnet er over 50 år gammel og genmaterialet har trolig endret seg siden da. Forekomsten av kjølbeinsfrakturer gjennom produksjonssyklusen hos Norske verpehøner er ikke tidligere undersøkt.
I forsøket vil hønene bli håndtert skånsomt for å ta røntgenbilde og veie dem. Skadevirkningen på verpehønene vil være i form av stress ved håndtering og kortvarig separering fra flokken.
Denne forskningen vil bidra til ytterligere kunnskap om kjølbeinfrakturer som kan brukes i videre forskning for å komme nærmere en løsning på dette store dyrevelferdsproblemet. Et hvert forskningsresultat som bidrar til forståelse av tilstanden vil være nyttig for både hønene, fagmiljøet og næringen.
På hvert besøk undersøkes det 30 høner. Det vil bli totalt 10 besøk. Dette vil resultere i inntil 300 høner. Ettersom vi ikke kan sikre oss mot at samme høne blir plukket ved neste besøk kan dette tallet bli mindre. 5 høner avlives for videre histologisk undersøkelse ved hvert besøk. Dette resulterer i 50 avlivede høner totalt.
For å undersøke forekomsten av kjølbeinsfraktur over tid samt utviklingen av kjølbeinets forbeining vil det være nødvendig å undersøke et utvalg høner ved flere tidspunkt i løpet av produksjonsperioden. Levende, friske høner vil anvendes for å sikre representativitet. Forsøket vil kun benytte høner som allerede er i produksjon. Kravet om forbedring vil etterleves ved god veterinær praksis, skånsom håndtering og ved å benytte metoder som utsetter dyrene for minst mulig stress og smerte. Ved å utføre forsøket som et feltforsøk vil hønene oppstalles i sitt kjente miljø.
Kjølbeinet er en forlengelse av brystbeinet på fugler. Nyere undersøkelser viser at kjølbeinsfrakturer er vanlig forekommende blant verpehøner, der prevalenser opp til 97% er rapportert. Slike frakturer antas å være smertefulle og den høye forekomsten representerer derfor et dyrevelferdsproblem. Etiologien for kjølbeinsfrakturer er fortsatt ukjent. Ved histologisk undersøkelse av kjølbeinsfrakturer ble frakturene beskrevet som såkalte stressfrakturer (green-stick fractures), hvor presset på kjølbeinet kommer innad i hønen istedenfor et eksternt press som f.eks. vagling eller kollidering med innredningssystem. En eldre studie har vist at forbeiningen av kjølbeinet er ikke komplett før hønene er rundt 40 uker gamle. Eggleggingen starter ved 16 ukers alder. Det vil si at i potensielt 24 uker legger hønene omtrent ett egg per dag, med umodent kjølbein. Majoriteten av kjølbeinsfrakturene oppstår på tuppen av kjølbeinet, som er også det siste området på kjølbeinet som forbeines. Høyeste insidens av kjølbeinsfrakturer er rapportert å være rundt 35 ukers alder. Dette er også omtrent alderen hønene har høyest eggproduksjon. Tidlig alder ved eggleggingsstart og hønenes vekt er beskrevet som risikofaktorer for kjølbeinsfraktur. Sammenhengen mellom forbeiningen av kjølbeinet og risiko for kjølbeinsfraktur har ikke blitt beskrevet før. Det er i tillegg behov for å beskrive forbeiningen av kjølbeinet på nytt ettersom tidligere studie på dette emnet er over 50 år gammel og genmaterialet har trolig endret seg siden da. Forekomsten av kjølbeinsfrakturer gjennom produksjonssyklusen hos Norske verpehøner er ikke tidligere undersøkt.
I forsøket vil hønene bli håndtert skånsomt for å ta røntgenbilde og veie dem. Skadevirkningen på verpehønene vil være i form av stress ved håndtering og kortvarig separering fra flokken.
Denne forskningen vil bidra til ytterligere kunnskap om kjølbeinfrakturer som kan brukes i videre forskning for å komme nærmere en løsning på dette store dyrevelferdsproblemet. Et hvert forskningsresultat som bidrar til forståelse av tilstanden vil være nyttig for både hønene, fagmiljøet og næringen.
På hvert besøk undersøkes det 30 høner. Det vil bli totalt 10 besøk. Dette vil resultere i inntil 300 høner. Ettersom vi ikke kan sikre oss mot at samme høne blir plukket ved neste besøk kan dette tallet bli mindre. 5 høner avlives for videre histologisk undersøkelse ved hvert besøk. Dette resulterer i 50 avlivede høner totalt.
For å undersøke forekomsten av kjølbeinsfraktur over tid samt utviklingen av kjølbeinets forbeining vil det være nødvendig å undersøke et utvalg høner ved flere tidspunkt i løpet av produksjonsperioden. Levende, friske høner vil anvendes for å sikre representativitet. Forsøket vil kun benytte høner som allerede er i produksjon. Kravet om forbedring vil etterleves ved god veterinær praksis, skånsom håndtering og ved å benytte metoder som utsetter dyrene for minst mulig stress og smerte. Ved å utføre forsøket som et feltforsøk vil hønene oppstalles i sitt kjente miljø.