Til hovedinnhold

Økologi og evolusjon av sosiale interaksjoner hos ville fugler

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Sosiale interaksjoner forekommer i de fleste ville populasjoner og er derfor et fenomen som forventes å være viktig for både økologiske og evolusjonære prosesser i naturen. Til tross for dette veit vi fortsatt overraskende lite om hvor viktig det sosiale miljøet faktisk er for evolusjonære og økologiske prosesser i naturlige populasjoner. Økt forståelse krever svar på to kjernespørsmål: 1) Er det variasjon mellom individer i graden av sosial innvirkning og mottagelighet, og hvor mye av denne variasjonen skyldes arv og miljø? 2) Er det slik at disse sosiale atferdstrekkene påvirker individuell overlevelse og reproduksjon (dvs er under seleksjon), og hvilke prosesser opprettholder individuell variasjon? Målet med dette forsøket er å belyse disse kjernespørsmålene, slik at vi bedre kan forstå betydningen av sosiale interaksjoner og sosial evolusjon i naturen. Det overordna målet er å kombinere nyskapende teori innen atferdsøkologi og kvantitativ genetikk for å studere samspillet mellom sosiale interaksjoner, sosial seleksjon og økologi i naturlige populasjoner. Vi vil fokusere på sosiale fødesøksstrategier hos gråspurv i populasjoner langs kysten av Trøndelag, der fuglene enten bruker personlig informasjon og aktivt finner egen mat («produsenter») eller sosial informasjon for å utnytte mat som er funnet av andre («snyltere»). Ved å bruke innovativ og banebrytende high-throughput atferds-screening av nesten alle individene i flere populasjoner vinterstid ønsker vi å undersøke produsent-snylter-atferd hos om lag 400 voksne fugler fordelt på 2 år (2022 og 2023). For disse fuglene vil vi også bestemme genomisk slektskap, overlevelse og reproduktiv suksess. Individuell reproduktiv suksess får vi ved hjelp av genetiske foreldreanalyser for opp mot 500 reirunger produsert i hekkesesongene 2022 og 2023. En del av fuglene vil i 2022 også inngå i det godkjente forsøket FOTS ID 28487.

Fangst og håndtering vil medføre kortvarig stress, mens blodprøvetaking for DNA-prøver vil medføre kortvarig mild smerte. Tidligere studier har vist at prosedyrene vi planlegger å bruke for atferds-screening ikke medfører vesentlig svekkelse av dyrenes allmenntilstand. Dette er dessuten viktig fordi vi er avhengige av at fuglene oppfører seg som normalt etter at atferdsmålingene er utført og fuglene slippes fri igjen. Forventet belastningsgrad karakteriseres derfor som lett.