Eksponering og effekt av Chlamydia psittaci og fugleinfluensa i kattugle i Midt-Norge
Formålet med dette prosjektet er å kartlegge utbredelse og eksponering av Chlamydia psittaci og fugleinfluensa i kattugle (Strix aluco) i Midt-Norge. Det vil derfor være fokus på å påvise patogener i både kattugle og gråtrost. Gråtrost er en de viktigste byttedyr for kattugle. Ved hjelp av svabreprøver skal vi undersøke munn og kloakk for patogener i gråtrostunger. I tillegg vil det bli tatt blodprøver av gråtrostungene for å undersøke rester av antistoff.
Denne studien er en del av en større studie bestående av tre deler:
1) Påvise C. psittaci og fugleinfluensa i kattugle,
2) Korrelasjon mellom patogeninfeksjon i kattugle og gråtrost,
3) Effekt av patogen-vert interaksjoner på vertens immunforsvar.
Del 1 og del 3 vil være i samarbeid med et doktorgradprosjekt ved Nord Universitet (FOTS ID 23120). Del 2 er derfor det vi søker om tillatelse for nå, nemlig tillatelse for å ta blodprøver og svabreprøver på gråtrostunger.
Målet med forsøket er å finne en eksponeringskilde for patogeninfeksjoner hos kattugle ved å undersøke korrelasjon mellom patogener i kattugle og byttedyr. Som et resultat av gråtrostens trekk mellom hekkeområder og overvintringsområder antar vi at gråtrost er en mulig eksponeringskilde for patogener som ikke forekommer «naturlig» så langt nord i Norge (som C. psittaci og fugleinfluensa).
Det legges opp til å besøke rundt 30 hekkeplasser i undersøkelsesområdet (2-3 unge på plass, så totalt 90 max). Det vil bli tatt prøver fra flere unger i samme kull. Forstyrrelser på hver hekkelokalitet og håndteringstid per individ vil bli begrenset. Prøvetaking vil foregå i starten av juni, da ungene er ca. 10 dager gamle. På dette stadiet vil ungfuglene ha nådd voksen kroppsvekt (60-80 g), og det er bare ett par dager igjen til de forlate redet. Ungfuglene vil da være sterke og selvstendige nok til å tåle å bli eksponert for svabreprøver og blodprøver. Målet er å holde antall unger som blir tatt prøver av til et minimum, men at vi samtidig får nok blodprøver og svabreprøver til å kunne svare på hypotesen.
Med i felt har vi en veterinær og en professor fra Nord Universitet, som begge har erfaring med blodprøvetaking og svabreprøver fra tidligere. Belastningen for fugleungene vil kunne kategoriseres som “lett belastning”.
Denne studien er en del av en større studie bestående av tre deler:
1) Påvise C. psittaci og fugleinfluensa i kattugle,
2) Korrelasjon mellom patogeninfeksjon i kattugle og gråtrost,
3) Effekt av patogen-vert interaksjoner på vertens immunforsvar.
Del 1 og del 3 vil være i samarbeid med et doktorgradprosjekt ved Nord Universitet (FOTS ID 23120). Del 2 er derfor det vi søker om tillatelse for nå, nemlig tillatelse for å ta blodprøver og svabreprøver på gråtrostunger.
Målet med forsøket er å finne en eksponeringskilde for patogeninfeksjoner hos kattugle ved å undersøke korrelasjon mellom patogener i kattugle og byttedyr. Som et resultat av gråtrostens trekk mellom hekkeområder og overvintringsområder antar vi at gråtrost er en mulig eksponeringskilde for patogener som ikke forekommer «naturlig» så langt nord i Norge (som C. psittaci og fugleinfluensa).
Det legges opp til å besøke rundt 30 hekkeplasser i undersøkelsesområdet (2-3 unge på plass, så totalt 90 max). Det vil bli tatt prøver fra flere unger i samme kull. Forstyrrelser på hver hekkelokalitet og håndteringstid per individ vil bli begrenset. Prøvetaking vil foregå i starten av juni, da ungene er ca. 10 dager gamle. På dette stadiet vil ungfuglene ha nådd voksen kroppsvekt (60-80 g), og det er bare ett par dager igjen til de forlate redet. Ungfuglene vil da være sterke og selvstendige nok til å tåle å bli eksponert for svabreprøver og blodprøver. Målet er å holde antall unger som blir tatt prøver av til et minimum, men at vi samtidig får nok blodprøver og svabreprøver til å kunne svare på hypotesen.
Med i felt har vi en veterinær og en professor fra Nord Universitet, som begge har erfaring med blodprøvetaking og svabreprøver fra tidligere. Belastningen for fugleungene vil kunne kategoriseres som “lett belastning”.