Til hovedinnhold

Eksponering og effekt av Chlamydia psittaci og fugleinfluensa i kattugle i Midt-Norge

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Formålet med dette prosjektet er å kartlegge utbredelse og eksponering av Chlamydia psittaci og fugleinfluensa i kattugle (Strix aluco) i Midt-Norge. Det vil derfor være fokus på å påvise patogener i både kattugle og gråtrost. Gråtrost er en de viktigste byttedyr for kattugle. Ved hjelp av svabreprøver skal vi undersøke munn og kloakk for patogener i gråtrostunger. I tillegg vil det bli tatt blodprøver av gråtrostungene for å undersøke rester av antistoff.

Denne studien er en del av en større studie bestående av tre deler:
1) Påvise C. psittaci og fugleinfluensa i kattugle,
2) Korrelasjon mellom patogeninfeksjon i kattugle og gråtrost,
3) Effekt av patogen-vert interaksjoner på vertens immunforsvar.

Del 1 og del 3 vil være i samarbeid med et doktorgradprosjekt ved Nord Universitet (FOTS ID 23120). Del 2 er derfor det vi søker om tillatelse for nå, nemlig tillatelse for å ta blodprøver og svabreprøver på gråtrostunger.

Målet med forsøket er å finne en eksponeringskilde for patogeninfeksjoner hos kattugle ved å undersøke korrelasjon mellom patogener i kattugle og byttedyr. Som et resultat av gråtrostens trekk mellom hekkeområder og overvintringsområder antar vi at gråtrost er en mulig eksponeringskilde for patogener som ikke forekommer «naturlig» så langt nord i Norge (som C. psittaci og fugleinfluensa).

Det legges opp til å besøke rundt 30 hekkeplasser i undersøkelsesområdet (2-3 unge på plass, så totalt 90 max). Det vil bli tatt prøver fra flere unger i samme kull. Forstyrrelser på hver hekkelokalitet og håndteringstid per individ vil bli begrenset. Prøvetaking vil foregå i starten av juni, da ungene er ca. 10 dager gamle. På dette stadiet vil ungfuglene ha nådd voksen kroppsvekt (60-80 g), og det er bare ett par dager igjen til de forlate redet. Ungfuglene vil da være sterke og selvstendige nok til å tåle å bli eksponert for svabreprøver og blodprøver. Målet er å holde antall unger som blir tatt prøver av til et minimum, men at vi samtidig får nok blodprøver og svabreprøver til å kunne svare på hypotesen.

Med i felt har vi en veterinær og en professor fra Nord Universitet, som begge har erfaring med blodprøvetaking og svabreprøver fra tidligere. Belastningen for fugleungene vil kunne kategoriseres som “lett belastning”.