Ny bedøvelsemetode for Atlantisk laks (innledende forsøk)
En ny bedøvelsesmetode for laks er under utvikling . Formålet med forsøket er å teste ut og optimalisere parametere ved bedøvelsesmetoden for å sikre tilstrekkelig og skånsom bedøving av laksen før slakt.
Under forsøket vil laks hentes ut fra slaktelinjen på et lakseslakteri og i stedet for bedøvelse med slag eller strøm overføres til et spesialbygd eksperimentelt bedøvelseskammer (tilpasset enkeltfisk). Den nye metoden forventes å medføre øyeblikkelig bevissthetstap uten annen form for skade på fisken. Metoden forventes å kunne oppskaleres til bruk på større grupper av fisk og vil, i motsetning til dagens metoder med strøm og slag til hode, ikke være avhengig av at fisken må vendes i en bestemt retning. Nytteverdien av forsøket anses dermed som stor ved at det kan bidra til utvikling av en effektiv, homogen og skånsom bedøvelsesmetode for laks som både forenkler logistikken ved slakteriene og reduserer ventetid og unødvendig lidelse knyttet til slakting av laks.
Det vil bli benyttet totalt inntil 209 individer av atlantisk laks (Salmo salar L.) i forsøket for å optimalisere parametere knyttet til bedøvelsesmetoden. Antall fisk som behøves i forsøksoppsettet er holdt til et minimum, samtidig som resultatenes statistiske robusthet er ivaretatt. Det finnes ikke alternativer til forsøk på levende fisk i slaktestørrelse.
Det er ikke forventet andre velferdsmessige utfordringer for fisken som inngår i forsøket. All fisk skal avlives direkte etter bedøvelse (bevissthetstap). Om metoden viser seg å gi ufullstendig bevissthetstap, vil fisken umiddelbart avlives med slag mot hodet og bløgging for å minimere lidelse.
Under forsøket vil laks hentes ut fra slaktelinjen på et lakseslakteri og i stedet for bedøvelse med slag eller strøm overføres til et spesialbygd eksperimentelt bedøvelseskammer (tilpasset enkeltfisk). Den nye metoden forventes å medføre øyeblikkelig bevissthetstap uten annen form for skade på fisken. Metoden forventes å kunne oppskaleres til bruk på større grupper av fisk og vil, i motsetning til dagens metoder med strøm og slag til hode, ikke være avhengig av at fisken må vendes i en bestemt retning. Nytteverdien av forsøket anses dermed som stor ved at det kan bidra til utvikling av en effektiv, homogen og skånsom bedøvelsesmetode for laks som både forenkler logistikken ved slakteriene og reduserer ventetid og unødvendig lidelse knyttet til slakting av laks.
Det vil bli benyttet totalt inntil 209 individer av atlantisk laks (Salmo salar L.) i forsøket for å optimalisere parametere knyttet til bedøvelsesmetoden. Antall fisk som behøves i forsøksoppsettet er holdt til et minimum, samtidig som resultatenes statistiske robusthet er ivaretatt. Det finnes ikke alternativer til forsøk på levende fisk i slaktestørrelse.
Det er ikke forventet andre velferdsmessige utfordringer for fisken som inngår i forsøket. All fisk skal avlives direkte etter bedøvelse (bevissthetstap). Om metoden viser seg å gi ufullstendig bevissthetstap, vil fisken umiddelbart avlives med slag mot hodet og bløgging for å minimere lidelse.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
I dette forsøket testet man en prototype for bedøvelse av laks med hydrostatisk trykk. Ingen dyr oppnådde bevissthetstap i det trykkintervallet som var mulig å påføre laksen i trykk-kammeret. Forsøket ble derfor avsluttet etter bruk av kun fem laks. Resultatene fra forsøket viste at denne metoden ikke er egnet til bedøvelse av laks.
Den faktiske belastningen som laksene ble påført under forsøket ble vurdert som moderat. Dette ble begrunnet med at dyrene hurtig ble overført fra ventetanken til en trykktank fylt med friskt sjøvann og derfra raskt til et observasjonskar etter at behandlingen var gjennomført. Tiden fra en laks ble lagt inn i trykktanken til den var overført til observasjonskaret tok 2,5-3 minutter. Dyrene forholdt seg rolige etter trykkbehandlingen og ingen ytre tegn til stress ble observert. Laksene hadde ingen ytre skader, de var rettvendt med ryggfinnen opp i observasjonskaret og bevegde seg bort fra operatør når de ble berørt ved haleroten. Etter endt observasjon ble laksen avlivet med slag mot hodet og avblødning ved bløgging.
Den faktiske belastningen som laksene ble påført under forsøket ble vurdert som moderat. Dette ble begrunnet med at dyrene hurtig ble overført fra ventetanken til en trykktank fylt med friskt sjøvann og derfra raskt til et observasjonskar etter at behandlingen var gjennomført. Tiden fra en laks ble lagt inn i trykktanken til den var overført til observasjonskaret tok 2,5-3 minutter. Dyrene forholdt seg rolige etter trykkbehandlingen og ingen ytre tegn til stress ble observert. Laksene hadde ingen ytre skader, de var rettvendt med ryggfinnen opp i observasjonskaret og bevegde seg bort fra operatør når de ble berørt ved haleroten. Etter endt observasjon ble laksen avlivet med slag mot hodet og avblødning ved bløgging.