Langtidseffekter av skjelltap på laks
1 Formål
Skjelltap oppstår blant annet ved mekanisk behandling og er svært vanlig forekommende hos oppdrettslaks, og en mye brukt velferdsindikator. Det er imidlertid lite kunnskap om hvilke effekter skjelltap har, særlig på lang sikt, og hvilke nivåer av skjelltap som eventuelt er skadelig for laksen. Formålet med dette forsøket er å dokumentere hvilke effekter ulike nivåer av skjelltap har over tid (8 uker) på laksen sin velferd, og om effekten er ulik ved ulike saliniteter, dvs ulik osmotisk stress.
2 Skadevirkninger
Påføring av skjelltap vil trolig i noen grad være negativt for laksen. Det forventes en viss påvirkning på osmosereguleringen de første 2 dagene etter fjerning av skjell, men ikke forhøyet dødelighet (Zydlewski et al. 2010, Trans Am Fish Soc 138: 129-136). I hvilken grad vekst eller risiko for infeksjoner påvirkes vites ikke.
3 Forventet nytteverdi
Kunnskap om hvor stor påvirkning ulike nivåer av skjelltap faktisk har vil gjøre det til en betydelig mer robust velferdsindikator og gjøre det lettere å sette grenseverdier for hva som er uakseptable nivåer. I dag er grenseverdiene i stor grad basert på antakelser og ikke på kunnskap.
4 Antall dyr og art
Atlantisk laks, smolt-postsmolt, 480 individer.
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Å få realistiske data på effekt av skjelltap vil ikke være mulig uten bruk av levende dyr; Reduction: Antall dyr for hvert skjelltapsnivå er satt til det laveste vi antar vil gi robuste nok data. Opprinnelig plan om å kjøre forsøket på 3 temperaturer og 3 saliniteter er erstattet med én temperatur og 2 saliniteter for å redusere antall dyr. Refinement: Ved å holde laks med ulike skjelltapsnivåer i "common garden" kan vi ha høy nok tettet til å unngå aggresjon uten å øke antall individer eller redusere antall replikat-kar. Laksen vil være fullt anestesert ved avskraping av skjell.
Skjelltap oppstår blant annet ved mekanisk behandling og er svært vanlig forekommende hos oppdrettslaks, og en mye brukt velferdsindikator. Det er imidlertid lite kunnskap om hvilke effekter skjelltap har, særlig på lang sikt, og hvilke nivåer av skjelltap som eventuelt er skadelig for laksen. Formålet med dette forsøket er å dokumentere hvilke effekter ulike nivåer av skjelltap har over tid (8 uker) på laksen sin velferd, og om effekten er ulik ved ulike saliniteter, dvs ulik osmotisk stress.
2 Skadevirkninger
Påføring av skjelltap vil trolig i noen grad være negativt for laksen. Det forventes en viss påvirkning på osmosereguleringen de første 2 dagene etter fjerning av skjell, men ikke forhøyet dødelighet (Zydlewski et al. 2010, Trans Am Fish Soc 138: 129-136). I hvilken grad vekst eller risiko for infeksjoner påvirkes vites ikke.
3 Forventet nytteverdi
Kunnskap om hvor stor påvirkning ulike nivåer av skjelltap faktisk har vil gjøre det til en betydelig mer robust velferdsindikator og gjøre det lettere å sette grenseverdier for hva som er uakseptable nivåer. I dag er grenseverdiene i stor grad basert på antakelser og ikke på kunnskap.
4 Antall dyr og art
Atlantisk laks, smolt-postsmolt, 480 individer.
5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Å få realistiske data på effekt av skjelltap vil ikke være mulig uten bruk av levende dyr; Reduction: Antall dyr for hvert skjelltapsnivå er satt til det laveste vi antar vil gi robuste nok data. Opprinnelig plan om å kjøre forsøket på 3 temperaturer og 3 saliniteter er erstattet med én temperatur og 2 saliniteter for å redusere antall dyr. Refinement: Ved å holde laks med ulike skjelltapsnivåer i "common garden" kan vi ha høy nok tettet til å unngå aggresjon uten å øke antall individer eller redusere antall replikat-kar. Laksen vil være fullt anestesert ved avskraping av skjell.