Cellulære faktorer og mekanismer under eggmodning og tidlig embryoutvikling hos pattedyr
Utviklingen av en multicellulær organisme fra en sædcelle og en eggcelle til en fullvokst kropp innebærer et dynamisk samspill av utallige cellulære prosesser. Det er fortsatt en rekke av disse biologiske prosessene vi ikke har full innsikt i. Ved hjep av mus som forskningsmodell ønsker vi å kartlegge cellulære faktorer og mekanismer som er essentielle for normal eggmodning og tidlig embryoutvikling hos pattedyr. Dette vill blant annet være epigenetiske modifikasjoner, transkripsjonsfaktorer og kromatinets pakking som alle er med på å kontrollere bestemte genuttrykk. Det er også svært viktig at celledelingen fungerer som den skal slik at cellene får riktig antall kromosomer.
Ved bruk av embryologiske og molekylærbiologiske teknikker vil vi undersøke hva som skjer på cellulært nivå når et egg modnes inni eggstokken og etter at det blir befruktet og utvikler seg videre. Dersom vi får et klarere bilde av hva som skjer under normal utvikling vil dette på sikt kunne brukes til å presisere problemer som kan oppstå i utviklingen og som dermed kan resultere i infertilitet. Det endelige målet er å finne aktuelle mekanismer som kan undersøkes i et utvalg egg/embryo fra mennesker, hvor tilgangen på forskningsmateriale er svært lav.
Egg- og embryoutvikling kan studeres i modellorganismer som mais, gjær, C.elegans og sebrafisk, men dette er ikke relevant i denne sammenhengen. Vi trenger en pattedyr-modell som har egg/embryo mest mulig lik de hos mennesket slik at vi kan få resultater som er mer sannsynlig at kan gjelde hos mennesket også. Mus er en godt etablert dyremodell for forskning på egg- og embryoutvikling. Det vil være behov for 250 mus per år (240 hunnmus + 10 hannmus til paring eller evt. til post mortem isolering av sædceller) til bruk gjennom en 4-årsperiode. Vi ønsker å injisere musene med «pregnant mare’s serum gonadotropin» (PMSG) for å stimulere modning av flere eggposer. Dette vil være med på å redusere antall mus som benyttes ettersom man får mange flere egg per mus ved hormonstimulering. Når vi har behov for zygoter vil musene i tillegg injiseres med «human chorionic gonadotropin» (hCG) for å fremme eggløsning, før de settes til paring over natt med hver sin hannmus. Vi vil isolere både ubefruktede egg og zygoter fra hunnmusene post mortem og bruke eggene/zygotene til videre eksperimenter. Forsøkene karakteriseres som lett belastende på dyrene ettersom prosedyrer som utføres på levende mus er begrenset til kun to intraperitoneale injeksoner, henholdsvis 3 dager og 1 dag før avliving. Injeksjonene utføres av godt trent personell, noe som gjør at dette bare tar noen få sekunder. Vi forventer ingen smerter eller ubehag utover selve injeksjonen.
Ved bruk av embryologiske og molekylærbiologiske teknikker vil vi undersøke hva som skjer på cellulært nivå når et egg modnes inni eggstokken og etter at det blir befruktet og utvikler seg videre. Dersom vi får et klarere bilde av hva som skjer under normal utvikling vil dette på sikt kunne brukes til å presisere problemer som kan oppstå i utviklingen og som dermed kan resultere i infertilitet. Det endelige målet er å finne aktuelle mekanismer som kan undersøkes i et utvalg egg/embryo fra mennesker, hvor tilgangen på forskningsmateriale er svært lav.
Egg- og embryoutvikling kan studeres i modellorganismer som mais, gjær, C.elegans og sebrafisk, men dette er ikke relevant i denne sammenhengen. Vi trenger en pattedyr-modell som har egg/embryo mest mulig lik de hos mennesket slik at vi kan få resultater som er mer sannsynlig at kan gjelde hos mennesket også. Mus er en godt etablert dyremodell for forskning på egg- og embryoutvikling. Det vil være behov for 250 mus per år (240 hunnmus + 10 hannmus til paring eller evt. til post mortem isolering av sædceller) til bruk gjennom en 4-årsperiode. Vi ønsker å injisere musene med «pregnant mare’s serum gonadotropin» (PMSG) for å stimulere modning av flere eggposer. Dette vil være med på å redusere antall mus som benyttes ettersom man får mange flere egg per mus ved hormonstimulering. Når vi har behov for zygoter vil musene i tillegg injiseres med «human chorionic gonadotropin» (hCG) for å fremme eggløsning, før de settes til paring over natt med hver sin hannmus. Vi vil isolere både ubefruktede egg og zygoter fra hunnmusene post mortem og bruke eggene/zygotene til videre eksperimenter. Forsøkene karakteriseres som lett belastende på dyrene ettersom prosedyrer som utføres på levende mus er begrenset til kun to intraperitoneale injeksoner, henholdsvis 3 dager og 1 dag før avliving. Injeksjonene utføres av godt trent personell, noe som gjør at dette bare tar noen få sekunder. Vi forventer ingen smerter eller ubehag utover selve injeksjonen.