Overvåking av norske sjøfuglers overlevelse (videreføring i 2020 og 2021)
Søknaden gjelder fargeringmerking og enkel blodprøvetaking av norske sjøfugler i regi av SEAPOP-programmet for løpende overvåking av deres overlevelse. SEAPOP er den sentrale kilden til forvaltningsrelevant kunnskap om sjøfugl og deres miljø i norske kyst- og havområder. Programmet kartlegger og overvåker løpende norske sjøfuglers utbredelse, antall, reproduksjon, diett, overlevelse, habitatbruk og vandringer. Denne demografisk helhetlige tilnærmingen bygger de lange dataseriene som er nøkkelen til å forklare de endringene overvåkingen avdekker. Sjøfugl er gode og kostnadseffektive indikatorer som tidlig avdekker viktige endringer i det marine miljøet. Samfunnsnytten av arbeidet er derfor høy.
Fuglene merkes med en individuelt farget og kodet fotring av plast i tillegg til den vanlige fotringen av stål fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Totalt skal inntil 11550 individer (6020 voksne og 5530 unger) fordelt på 16 ulike arter sjøfugl merkes i søknadsperioden, men erfaringsvis blir det reelle antallet vesentlig lavere. I perioden 2014-2019 fargemerket vi totalt 7976 individer, tilsvarende 29,5% av omsøkt antall. For ærfugl og alkekonge, samt for alke og lomvi i en koloni på fastlandet benyttes oftest individspesifikke kombinasjoner av tre fargeringer uten inskripsjon som kode. Med unntak for voksne toppskarv og ærfugl, som kjønnsbestemmes på ytre karakterer, innsamles en blodprøve fra de fleste fuglene for senere kjønnsbestemmelse vha. molekylær metode.
Alle merkinger rapporteres iht. gjeldende forskrifter og sentralens retningslinjer for fargemerking, og koordineres løpende med den internasjonale fargemerkingsvirksomheten for de respektive artene. Statistisk beregning av årlig overlevelse gjøres med state-of-the-art modelleringsmetodikk for fangst-gjenfangst-data. Det finnes ikke gode alternative metoder for å overvåke overlevelse, og feltstudiene kan ikke erstattes. Kravet om reduksjon etterleves siden vi benytter det minimum antall som er nødvendig for hver art ved hver lokalitet/populasjon for å måle årlig overlevelse tilstrekkelig nøyaktig. Overvåkingen er designet for å løpe uavbrutt i mange år. Vi kommer derfor tilbake med søknad om videreføring for senere år. Arbeidet har til nå skjedd helt uten komplikasjoner. Rutinene evalueres likevel løpende for å minimalisere enhver belastning på dyrene. Bruk av fargeringer/koderinger er et godt eksempel på forbedring/refinement. Metoden er skånsom og effektiv. Fuglene kan senere identifiseres vha. kikkert/teleskop uten å måtte gjenfanges for avlesning av ringene. Belastningen på hver fugl regnes derfor som liten. Plastringene veier kun omkring 0,1% av fuglenes kroppsvekt. Fuglene innfanges vha. tradisjonelle, gjennomtestede metoder for ringmerking av disse artene (snarestang, håv, nett, eller reirfelle) og gjennomføres kun av svært kompetente personer med lisens og lang erfaring med slik fangst. Skader forekommer i praksis ikke. Behandlingen tar maks. 5-10 minutter, inkludert fangst, måling/veiing og blodprøvetaking. Fuglene slippes på stedet og observeres til de er ute av syne.
SEAPOP startet i 2005 og er et langsiktig, nasjonalt program for overvåking og kartlegging av norske sjøfugler. Programmet er primært finansiert av offentlige myndigheter (KLD via Miljødirektoratet og OED via NFR), med et mindre bidrag fra oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass. I tillegg kommer betydelig egeninnsats fra de utøvende institusjonene, NINA og Norsk Polarinstitutt (NP). Programmets styringsgruppe ledes av Miljødirektoratet og har representanter fra Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NINA og NP.
Fuglene merkes med en individuelt farget og kodet fotring av plast i tillegg til den vanlige fotringen av stål fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Totalt skal inntil 11550 individer (6020 voksne og 5530 unger) fordelt på 16 ulike arter sjøfugl merkes i søknadsperioden, men erfaringsvis blir det reelle antallet vesentlig lavere. I perioden 2014-2019 fargemerket vi totalt 7976 individer, tilsvarende 29,5% av omsøkt antall. For ærfugl og alkekonge, samt for alke og lomvi i en koloni på fastlandet benyttes oftest individspesifikke kombinasjoner av tre fargeringer uten inskripsjon som kode. Med unntak for voksne toppskarv og ærfugl, som kjønnsbestemmes på ytre karakterer, innsamles en blodprøve fra de fleste fuglene for senere kjønnsbestemmelse vha. molekylær metode.
Alle merkinger rapporteres iht. gjeldende forskrifter og sentralens retningslinjer for fargemerking, og koordineres løpende med den internasjonale fargemerkingsvirksomheten for de respektive artene. Statistisk beregning av årlig overlevelse gjøres med state-of-the-art modelleringsmetodikk for fangst-gjenfangst-data. Det finnes ikke gode alternative metoder for å overvåke overlevelse, og feltstudiene kan ikke erstattes. Kravet om reduksjon etterleves siden vi benytter det minimum antall som er nødvendig for hver art ved hver lokalitet/populasjon for å måle årlig overlevelse tilstrekkelig nøyaktig. Overvåkingen er designet for å løpe uavbrutt i mange år. Vi kommer derfor tilbake med søknad om videreføring for senere år. Arbeidet har til nå skjedd helt uten komplikasjoner. Rutinene evalueres likevel løpende for å minimalisere enhver belastning på dyrene. Bruk av fargeringer/koderinger er et godt eksempel på forbedring/refinement. Metoden er skånsom og effektiv. Fuglene kan senere identifiseres vha. kikkert/teleskop uten å måtte gjenfanges for avlesning av ringene. Belastningen på hver fugl regnes derfor som liten. Plastringene veier kun omkring 0,1% av fuglenes kroppsvekt. Fuglene innfanges vha. tradisjonelle, gjennomtestede metoder for ringmerking av disse artene (snarestang, håv, nett, eller reirfelle) og gjennomføres kun av svært kompetente personer med lisens og lang erfaring med slik fangst. Skader forekommer i praksis ikke. Behandlingen tar maks. 5-10 minutter, inkludert fangst, måling/veiing og blodprøvetaking. Fuglene slippes på stedet og observeres til de er ute av syne.
SEAPOP startet i 2005 og er et langsiktig, nasjonalt program for overvåking og kartlegging av norske sjøfugler. Programmet er primært finansiert av offentlige myndigheter (KLD via Miljødirektoratet og OED via NFR), med et mindre bidrag fra oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass. I tillegg kommer betydelig egeninnsats fra de utøvende institusjonene, NINA og Norsk Polarinstitutt (NP). Programmets styringsgruppe ledes av Miljødirektoratet og har representanter fra Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NINA og NP.