Studier av lirypas demografi og sykdomsøkologi basert på radiomerkede individer: Videreføring
Lirype spiller en viktig rolle i boreale og alpine økosystemer: i mange områder er de eneste residente plantespisende fugleart, de er viktige byttedyr for rovfugl, og de danner grunnlag for viktige kulturelle økosystemtjenester. I tillegg er de antatt å påvirkes i stor grad av de pågående klimaendringer, både via direkte og indirekte effekter. For å bedre forstå mekanismene bak en slik endring er det ofte nødvendig med data som gjør det mulig å studere hvordan ulike miljøfaktorer påvirker demografiske og atferdsmessige mekanismer. En slik tilnærming gjør også at man i større grad vil være i stand til å predikere responser til framtidige miljøendringer. I denne studien vil vi derfor benytte informasjon fra radiomerkede liryper til for å bedre vår forståelse av pågående miljøforandringers innvirkning på lirypenes bestandsdynamikk, demografi og atferd. For å innhente spesifikke data knyttet til predasjon under hekkeperioden vil vi lokalisere reirene til de radiomerkede hønene, og overvåke disse med automatiserte viltkamera. For å undersøke prevalens og potensielle effekter av utvalgte blodparasitter på lirypenes overlevelse vil vi ta blodprøver av rypene i forbindelse med merkingen. Det omsøkte prosjektet er en direkte videreføring av et prosjekt startet i 2016.Instrumentering av liryper med radiosendere har blitt gjennomført i en rekke land, deriblant Norge, i flere tiår. Metoden har dannet grunnlag for en rekke nye innsikter knyttet til atferd og populasjonsbiologi. I denne studien ønsker vi å radiomerke inntil 50 liryper med VHF-sendere årlig i perioden 2020-2022. Vi tar sikte på å merke et tilfeldig utvalg av studiepopulasjonen.
Basert på tidligere erfaringer med liknende feltforsøk vurderer vi de forventede skadevirkningene på dyrene som lav til moderat. Gjennom de årene med denne metoden har benyttet har skader eller dødelighet knyttet til fangst vært nesten fraværende, og vi har heller ikke indikasjoner på at selve merkingen forhindrer rypene i å gjennomføre en normal døgnaktivitet, eller at det fører til økt dødelighet. Når vi likevel vurderer belastningsgrad som «moderat» er ikke dett fordi inngrepet i seg selv ikke er så smertefullt eller ubehagelig, men fordi fordi fuglene er merket resten av livet, slik at den kumulative belastningen blir større enn bare liten.
I prosjektplanleggingsfasen har vi vurdert å erstatte radiotelemetri med ikke-invasive DNA-metoder (basert på fangst-gjenfangst metodikk), basert på biologisk materiale (ekskrementer og fjær) samlet inn i felt. Selv om dette har blitt benyttet for andre arter med stor suksess vil ikke disse metodene kunne gi oss informasjon omkring den relative betydningen av de ulike mortalitetsfaktorene og regnes derfor ikke som fullgode i dette forsøket. Antall dyr som inkluderes i forsøket er basert på at det i etterkant av forsøket skal være mulig å oppnå en god statistisk beskrivelse av faktorer som påvirker lirypenes overlevelse og hvordan denne varierer mellom områder. Metodene for radiomerking av rype har metodene for fangst og merking blir kontinuerlig forbedret, og det sørges for at de beste fangst- og merkemetodene benyttes. Til dette forsøket har vi valgt å satse på VHF-sendere.
Basert på tidligere erfaringer med liknende feltforsøk vurderer vi de forventede skadevirkningene på dyrene som lav til moderat. Gjennom de årene med denne metoden har benyttet har skader eller dødelighet knyttet til fangst vært nesten fraværende, og vi har heller ikke indikasjoner på at selve merkingen forhindrer rypene i å gjennomføre en normal døgnaktivitet, eller at det fører til økt dødelighet. Når vi likevel vurderer belastningsgrad som «moderat» er ikke dett fordi inngrepet i seg selv ikke er så smertefullt eller ubehagelig, men fordi fordi fuglene er merket resten av livet, slik at den kumulative belastningen blir større enn bare liten.
I prosjektplanleggingsfasen har vi vurdert å erstatte radiotelemetri med ikke-invasive DNA-metoder (basert på fangst-gjenfangst metodikk), basert på biologisk materiale (ekskrementer og fjær) samlet inn i felt. Selv om dette har blitt benyttet for andre arter med stor suksess vil ikke disse metodene kunne gi oss informasjon omkring den relative betydningen av de ulike mortalitetsfaktorene og regnes derfor ikke som fullgode i dette forsøket. Antall dyr som inkluderes i forsøket er basert på at det i etterkant av forsøket skal være mulig å oppnå en god statistisk beskrivelse av faktorer som påvirker lirypenes overlevelse og hvordan denne varierer mellom områder. Metodene for radiomerking av rype har metodene for fangst og merking blir kontinuerlig forbedret, og det sørges for at de beste fangst- og merkemetodene benyttes. Til dette forsøket har vi valgt å satse på VHF-sendere.