SalmonInsight
1 Formål
Kalibrere sammenhengen mellom respons i moderne overvåkningsutstyr implantert i fisken ( hjerterate; aksellerometer, aktivitet; temperatur) mot fysiologiske parametre (glukose, laktat, hematokritt, ioner, blodgasser, blodtrykk) når fisk utsettes for ulike påvirkninger som stress og varierende vannhastighet. Dette inkluderer prøvetaking av blod fra dorsalaorta, venøst blod (ductus cuvieri) men også rene studier av svømmeadferd og svømmebevegeler.
2 Skadevirkninger
Fiskene vil bedøves og implanteres med en sensor (hjerterate, aksellerometer og temperatur) i peritoneum to uker før forsøksstart. To dager før forsøksstart vil samtlige fisk bli kannulert i dorsalaorta etter standard prosedyrer. Noen fisk vil i tillegg bli kannulert i venøst blod (ductus cuvieri) for å måle oksygenforbruk og blodtrykk. To dager etter kannulering, vil fisken bedøves lett og overføres til en svømmetunnel og utsettes for ulike hastigheter, vanligvis opp til kritisk svømmehastighet (Ucrit). Et begrenset antall vil kjøres til utmattelse.
3 Forventet nytteverdi
En vil kunne lage gode kalibreringskurver som kan gi detaljert informasjon om fiskens tilstand og aktivitetsnivå ved bruk av de ulike merkene. Denne metoden vil være svært nødvendig for å forstå informasjonen i merkene og dermed bedret forståelse av fiskens fysiologiske tilstand.
4 Antall dyr og art
Totalt vil en benytte 20 fisk til forsøket.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket vil bruke så få dyr som mulig mens en samtidig må ha god vitenskapelig signifikans. Det vil gjøres to forøk hver med n=10 fisk.
Kalibrere sammenhengen mellom respons i moderne overvåkningsutstyr implantert i fisken ( hjerterate; aksellerometer, aktivitet; temperatur) mot fysiologiske parametre (glukose, laktat, hematokritt, ioner, blodgasser, blodtrykk) når fisk utsettes for ulike påvirkninger som stress og varierende vannhastighet. Dette inkluderer prøvetaking av blod fra dorsalaorta, venøst blod (ductus cuvieri) men også rene studier av svømmeadferd og svømmebevegeler.
2 Skadevirkninger
Fiskene vil bedøves og implanteres med en sensor (hjerterate, aksellerometer og temperatur) i peritoneum to uker før forsøksstart. To dager før forsøksstart vil samtlige fisk bli kannulert i dorsalaorta etter standard prosedyrer. Noen fisk vil i tillegg bli kannulert i venøst blod (ductus cuvieri) for å måle oksygenforbruk og blodtrykk. To dager etter kannulering, vil fisken bedøves lett og overføres til en svømmetunnel og utsettes for ulike hastigheter, vanligvis opp til kritisk svømmehastighet (Ucrit). Et begrenset antall vil kjøres til utmattelse.
3 Forventet nytteverdi
En vil kunne lage gode kalibreringskurver som kan gi detaljert informasjon om fiskens tilstand og aktivitetsnivå ved bruk av de ulike merkene. Denne metoden vil være svært nødvendig for å forstå informasjonen i merkene og dermed bedret forståelse av fiskens fysiologiske tilstand.
4 Antall dyr og art
Totalt vil en benytte 20 fisk til forsøket.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket vil bruke så få dyr som mulig mens en samtidig må ha god vitenskapelig signifikans. Det vil gjøres to forøk hver med n=10 fisk.
Etterevaluering
Akkumulert belastningsgrad er klassifisert som betydelig belastende. Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyra.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble sterkt forsinket som en følge av koronapandemien. Mattilsynet får inntrykk av at forsøket derfor ble gjennomført under et visst tidspress.
Dataene var ennå ikke analysert ferdig da Mattilsynet mottok informasjonen for etterevaluering. Forsøksansvarlig vurderte imidlertid at resultatene har skaffet gode verdier for sammenligning av blodkjemi og sensorimplantater. Det blir forventet at resultatene fra forsøket vil gi øke kunnskapen om hva som er mulig å måle, og hva man ikke kan måle med slike implantater i levende laks.
Det ble brukt 14 av 20 omsøkte laks fordi dette antallet ble vurdert som tilstrekkelig med hensyn til å få sikre resultater.
Det finnes ikke alternativ til bruk av dyr i denne typen forsøk der man skal måle fysiologiske responser og bruke implantert overvåkningsutstyr i fisken i ulike situasjoner. Prosedyren som ble brukt har allerede redusert antall dyr i forsøket maksimalt. Ved bruk av kannulering blir hvert dyr brukt som kontroll, og reduserer dermed antallet dyr sammenlignet med om man hadde benyttet kun blodprøver. Gjennomføring av prosedyrene, overvåkning og oppfølging av det enkelte dyr etter operasjonen fungerte etter planen.
Forsøksansvarlig informerer videre om at prosedyrene neppe kan forbedres mye. Mattilsynet vil imidlertid understreke betydningen av at de som utfører prosedyren får gode muligheter for å trene på død laks. Dette vil redusere tiden på operasjonsbord og risikoen for unødvendig lidelse hos dyrene. Forsøksansvarlig informerer om at det er relativt få personer som er trenet til å gjennomføre disse prosedyrene og at virksomheten derfor er avhengig av at flere får opplæring. Forsøksansvarlig mener også at virksomheten bør installere et bedre egnet operasjonsrom for gjennomføring av disse prosedyrene.
Dyrene ble håndtert minst mulig, spesielt etter operasjon. Forsøksansvarlig vurderte at tilleggsbelastningen dyrene fikk ved å gjennomføre svømmetesten var lavere enn antatt på forhånd. Denne vurderingen ble basert på blodmålinger av laktat og glukose. Resultater fra kortisolanalysene var imidlertid ikke ferdige på de tidspunktet Mattilsynet mottok informasjon for etterevaluering. Mattilsynet fikk heller ikke informasjon om hvor mange dyr som ble utsatt for svømming til utmattelse, om noen ble tatt ut av forsøket på grunn av humane endepunkt eller om noen døde i løpet av forsøket.
Dataene var ennå ikke analysert ferdig da Mattilsynet mottok informasjonen for etterevaluering. Forsøksansvarlig vurderte imidlertid at resultatene har skaffet gode verdier for sammenligning av blodkjemi og sensorimplantater. Det blir forventet at resultatene fra forsøket vil gi øke kunnskapen om hva som er mulig å måle, og hva man ikke kan måle med slike implantater i levende laks.
Det ble brukt 14 av 20 omsøkte laks fordi dette antallet ble vurdert som tilstrekkelig med hensyn til å få sikre resultater.
Det finnes ikke alternativ til bruk av dyr i denne typen forsøk der man skal måle fysiologiske responser og bruke implantert overvåkningsutstyr i fisken i ulike situasjoner. Prosedyren som ble brukt har allerede redusert antall dyr i forsøket maksimalt. Ved bruk av kannulering blir hvert dyr brukt som kontroll, og reduserer dermed antallet dyr sammenlignet med om man hadde benyttet kun blodprøver. Gjennomføring av prosedyrene, overvåkning og oppfølging av det enkelte dyr etter operasjonen fungerte etter planen.
Forsøksansvarlig informerer videre om at prosedyrene neppe kan forbedres mye. Mattilsynet vil imidlertid understreke betydningen av at de som utfører prosedyren får gode muligheter for å trene på død laks. Dette vil redusere tiden på operasjonsbord og risikoen for unødvendig lidelse hos dyrene. Forsøksansvarlig informerer om at det er relativt få personer som er trenet til å gjennomføre disse prosedyrene og at virksomheten derfor er avhengig av at flere får opplæring. Forsøksansvarlig mener også at virksomheten bør installere et bedre egnet operasjonsrom for gjennomføring av disse prosedyrene.
Dyrene ble håndtert minst mulig, spesielt etter operasjon. Forsøksansvarlig vurderte at tilleggsbelastningen dyrene fikk ved å gjennomføre svømmetesten var lavere enn antatt på forhånd. Denne vurderingen ble basert på blodmålinger av laktat og glukose. Resultater fra kortisolanalysene var imidlertid ikke ferdige på de tidspunktet Mattilsynet mottok informasjon for etterevaluering. Mattilsynet fikk heller ikke informasjon om hvor mange dyr som ble utsatt for svømming til utmattelse, om noen ble tatt ut av forsøket på grunn av humane endepunkt eller om noen døde i løpet av forsøket.