Skip to main content

Effekt av gassovermetning på yngel og parr av laksefisk

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Gassblæresyke hos fisk er en ikke-infeksiøs sykdom som kan forekomme i tilfeller når vannet fisken oppholder seg i er overmettet med gass (totalgassmetning). Høye gassovermetningsnivåer kan medføre en ikke-reversibel tilstand og dødlighet hos fisk i løpet av kort tid. Forsøkets formål er å undersøke effekten av ulike total gasskonsentrasjoner (TDG) på plommesekkyngel og startfôret yngel av laks (forsøk 1), parr av brunørret (forsøk 2), og ørekyt (Phoxinus phoxinus, forsøk 3) over tid.

Undersøkelser fra norske vassdrag har vist at gassovermetning kan transporteres langt, og at flere vassdrag har kunstig gassovermetning knyttet til kraftverksdrift som er akutt farlig for fisk. Ettersom det finnes svært lite litteratur om effekten av gassovermetning på laksefisk som forekommer naturlig i Norge, ble det i 2017 gjennomført et pilotforsøk hvor gassovermetning på parr av Atlantisk laks ble undersøkt. Resultatene fra dette pilotforsøket viste at forhøyede gassmetningsnivåer er dødelig for Atlantisk laks, og at det er et stort behov mer informasjon omkring effekten av gassovermetning for fisk i Norge. Forsøkene det her søkes om vil bidra til å finne grenseverdier og tåleevne hos yngel av Atlantisk laks (forsøk 1), parr av brunørret (forsøk 2), og ørekyt (forsøk 3). Denne informasjonen vil være svært viktig for forvaltningen og vil i tillegg øke vår kunnskap om disse artene.

Det er forventet at fisk vil utvikle gassblæresyke, og ved enkelte gassmetningsnivåer kan det forekomme fiskedød. Basert på erfaringer fra pilotforsøket er både antallet replikater og fisk i ulike stadier redusert, og holdt til et absolutt minimum som fortsatt gir nok fisk til uttak. Alle fiskene akklimatiseres til forsøkskar før oppstart, og plommesekkyngelen vil få passende substrat og beskyttelse fra startfôringsyngel i forsøk 1. Det søkes om å bruke 250 stk plommesekkyngel og 250 stk startfôret yngel av laks (forsøk 1), 340 parr av brunørret, 25 parr av laks og 25 parr av regnbueørret (forsøk 2), og 250 ørekyt (forsøk 3). Totalt søkes det om bruk av 1140 fisker fordelt på 3 forsøk..

Etterevaluering

Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyra.

Begrunnelse for etterevalueringen

Forsøkenes formål ble oppnådd da man fikk undersøkt effekten av ulike totale gasskonsentrasjoner (100%, 105%, 110%, 115% og 120%) på ulike fiskearter som er relevante for norske vassdrag. Røye ble imidlertid byttet ut med ørekyte. Resultatene viser at parr av atlantisk laks, brunørret, regnbueørret hadde lavere toleranse for gassovermetning enn larvestadiene til atlantisk laks (plommesekkyngel, startfôringsyngel) og voksen ørekyte. Alle data og resultater vil bli publisert i vitenskapelig artikkel i løpet av våren 2022.

Det ble benyttet 25 laks og regnbueørret som kontroller for høy total gassmetning, og resultatene bekreftet tidligere funn og viser at denne modellen fungerer. I vannkraftregulerte vassdrag kan det forekomme perioder med gassovermetning som kan være skadelig for fisk, derfor er resultatene fra forsøket er svært viktige for forvaltningen. Forsøkene viste at gassnivåer over 110% kan gi alvorlig gassblæresyke hos parr og at nivåer over 115% er dødelig dersom parr av laks eller ørret blir eksponert for slike nivåer over flere timer. Dette er grenseverdier som både forvaltning og vannkraftprodusentene bør forholde seg til. For å unngå sykdom og fiskedød i et regulert vassdrag, kan man iverksette tiltak som for eksempel justering av driftsvannføring dersom gassmetningene når slike høye nivåer.

Røye ble byttet ut med ørekyte, men ellers ble forsøkene gjennomført som planlagt og viser veldig tydelig alvorlighetsgraden for fisk ved forhøyet total gasskonsentrasjon i vannet.

Det ble benyttet totalt 1140 fisk (525 atlantisk laks, 340 brunørret, 250 ørekyte og 25 regnbueørret). Belastningsgraden for disse ble klassifisert som mild for 610, moderat for 300 og betydelig for 230 av dyrene. Den faktisk belastningsgrad samsvarer godt med belastningsgrad som ble oppgitt i søknaden.

Forsøket var designet med tanke på å benytte så få fisk som mulig. Det ville ikke vært mulig å redusere antallet dyr ytterligere og fortsatt få gode svar på spørsmålene som ble stilt. Forsøksansvarlig rapporterer at dyrene ble håndtert så skånsomt som mulig og observert over lengre tid hver dag.

For å være sikker på at den totale gasskonsentrasjon ikke ble for høy, tok man i bruk to ulike sensorsystemer med kontinuerlig overvåking. Ellers ble det ikke gjennomført noen forbedringer i løpet av forsøksperioden.