Effekt av tid i lav styrke sjøvann (LSS) før overføring til sjø på utvikling av "mouthrot" hos laks, samt testing av ferskvannsbehandling mot T. maritimum- infeksjon
Sykdommen munnråte utgjør et stort helse- og velferdsproblem i oppdrett av laks langs vestkysten av Nord-Amerika. Sykdommen ligner på tannkjøttsykdom hos pattedyr og skyldes bakterien Tenacibaculum maritimum. Munnråte er i dag hovedårsaken til at det fortsatt brukes antibiotika i denne regionen. Munnråte resulterer i økonomiske tap som følge av direkte fiskedødelighet, samt kostnader knyttet til behandlinger og fordi fisken presterer dårligere senere i produksjonsforløpet.
Årsakene til munnråte som følger av infeksjoner med T. maritimum er ikke fullt ut forstått, men den opptrer vanligvis i de første månedene etter overføring til merder i sjø. Siden det er det vanlig å overføre smolt direkte fra ferskvann til sjø, kort tid etter smoltifisering, er formålet med denne studien å undersøke om det å holde smolt på ulike lengder i sjøvann med lav salinitet (LSS), før overføring til sjø, kan påvirke mottakelighet for T. maritimum-infeksjoner. Med bakgrunn i at T. maritimum er strengt avhengig av salt for å vokse, vil også effekten av ferskvannsbehandling mot T. maritimum-infeksjon undersøkes.
Det finnes pr i dag ingen tilgjengelig vaksine mot sykdommen og det er derfor et stort behov for å utvikle behandlinger/strategier for å hindre/redusere utbrudd av munnråte.
Utvikling av behandlinger/strategier for å hindre/redusere utbrudd av munnråte vil være positivt for fiskens velferd, være gunstig for miljøet, samt at det vil være økonomisk gunstig for oppdretterne. Ettersom T. maritimum er et globalt problem i akvakultur, vil utvikling av behandlinger/strategier kunne ha positiv effekt globalt
I forsøket skal det brukes 540 laksesmolt. 490 smolt vil bli utsatt for badsmitte, kohabitantsmitte eller kontrollsmitte. Noen av disse fiskene vil utvikle sykdom. På grunn av det komplekse samspillet mellom vert og agens vil ikke formålet med dette forsøket oppnås uten bruk av levende fisk. De resterende 50 laksesmoltene vil bli brukt til patogen-screening i forkant av forsøkene. Det vil bli tatt vevsprøver til histologi og qPCR undersøkelser, samt bakterieprøver fra utvalgte fisk. Fiskevelferden vil bli overvåket gjennom hele forsøket. Dødelighet registreres og fisk scores for utvikling av lesjoner i hud, munnregion og gjeller. Ved avslutning vil fiskene avlives med en overdose bedøvelse. Smitteprotokoll er optimalisert basert på erfaringer fra tidligere forsøk med Tenacibaculum maritimum. Antall fisk til bruk i forsøket er holdt til et minimum, men antallet er tilstrekkelig for å sikre valide data fra forsøket.
Årsakene til munnråte som følger av infeksjoner med T. maritimum er ikke fullt ut forstått, men den opptrer vanligvis i de første månedene etter overføring til merder i sjø. Siden det er det vanlig å overføre smolt direkte fra ferskvann til sjø, kort tid etter smoltifisering, er formålet med denne studien å undersøke om det å holde smolt på ulike lengder i sjøvann med lav salinitet (LSS), før overføring til sjø, kan påvirke mottakelighet for T. maritimum-infeksjoner. Med bakgrunn i at T. maritimum er strengt avhengig av salt for å vokse, vil også effekten av ferskvannsbehandling mot T. maritimum-infeksjon undersøkes.
Det finnes pr i dag ingen tilgjengelig vaksine mot sykdommen og det er derfor et stort behov for å utvikle behandlinger/strategier for å hindre/redusere utbrudd av munnråte.
Utvikling av behandlinger/strategier for å hindre/redusere utbrudd av munnråte vil være positivt for fiskens velferd, være gunstig for miljøet, samt at det vil være økonomisk gunstig for oppdretterne. Ettersom T. maritimum er et globalt problem i akvakultur, vil utvikling av behandlinger/strategier kunne ha positiv effekt globalt
I forsøket skal det brukes 540 laksesmolt. 490 smolt vil bli utsatt for badsmitte, kohabitantsmitte eller kontrollsmitte. Noen av disse fiskene vil utvikle sykdom. På grunn av det komplekse samspillet mellom vert og agens vil ikke formålet med dette forsøket oppnås uten bruk av levende fisk. De resterende 50 laksesmoltene vil bli brukt til patogen-screening i forkant av forsøkene. Det vil bli tatt vevsprøver til histologi og qPCR undersøkelser, samt bakterieprøver fra utvalgte fisk. Fiskevelferden vil bli overvåket gjennom hele forsøket. Dødelighet registreres og fisk scores for utvikling av lesjoner i hud, munnregion og gjeller. Ved avslutning vil fiskene avlives med en overdose bedøvelse. Smitteprotokoll er optimalisert basert på erfaringer fra tidligere forsøk med Tenacibaculum maritimum. Antall fisk til bruk i forsøket er holdt til et minimum, men antallet er tilstrekkelig for å sikre valide data fra forsøket.
Etterevaluering
Alle forsøk som er betydelig belastende skal etterevalueres av Mattilsynet.
Begrunnelse for etterevalueringen
Hovudmålet med forsøket var å undersøka to ulike produksjonsstrategiar for smolt med tanke på å redusera infeksjonar med Tenacibaculum maritimum i sjø. Denne bakteria er årsaka til sjukdommen ‘mouthrot’ hos nyutsett smolt. Den eine strategien var å smoltifisera fisken og overføra den frå ferskvatn direkte til sjøvatn før smitte. Den andre var å halda post-smolt i låg styrke sjøvatn (LSS) i ein periode før overføring til sjøvatn og smitte.
I forsøksperiode 1 (pilot) fekk ein låg dødelegheit i alle grupper ved bruk av ein kohabitant-modell der det vart brukt færre shedderar og kohabitantar enn i ein tidlegare publisert kohabitant-modell frå 2018. Dette kan indikera at eit høgare antal shedder- og kohabfisk er naudsynt for å få ynskja effekt. Basert på desse resultata vart det brukt direktesmitte med lengre eksponeringstid for å auke smittepresset. I forsøksperiode 2 fekk ein framleis låg dødelegheit. Årsaka var at antalet bakterieceller i smitteløsningen var lågare enn det ein hadde førespegla ved smitte. Til forsøksperiode 3 vart difor dosen auka noko. Resultata viste ein signifikant forskjell i dødelegheit mellom LSS-gruppa og ferskvassgruppa, dette indikerer ein effekt av å holda fisken i LSS før smitte. Resultata frå dette forsøket vil vere særs viktig med tanke på produksjonsstrategiar i oppdrettsnæringa, som igjen vil kunne redusere tilfella av ‘mouthrot’ hjå nyutsatt smolt og redusera nødvendigheita av antibiotika.
I alle delforsøka vart det teke vevs- og bakterieprøvar for beskriving av sjukdommen og verifisering av patogenet. Desse prøvane er ikkje ferdig analyserte per dags dato.
Eit delmål i forsøksperiode 1 var å testa ferskvassbehandling på direktesmitta smolt. I dette forsøket kan det sjå ut til at fleire av den behandla fisken overlever enn den som ikkje vart behandla. Dette indikerar ein effekt ved ferskvassbehandling mot infeksjonar med T. maritimum. For å verifisera kunne ein ha gjennomført eit liknande forsøk med dose tilsvarande den som vart brukt i forsøksperiode 3.
Søkjaren opplyser at etablerte prosedyrar, velferdsprotokollar/scoringsskjema og smittemodell fungerer godt og at talet på dyr er hensiktsmessig for å gje eit tilstrekkeleg datagrunnlag for vidare analyse. Det har ikkje vore noko utvikling av in vitro teknikkar for hud som kan erstatta eller redusera bruken av dyr i slike forsøk. Ved avslutting av forsøket vart eit fåtal fisk registrert med lesjonar på buken. Det er vanskeleg å oppdaga lesjonar på buk når ein observerer fisken ovanfrå og frå sida. Dette vil bli tatt med som eit viktig punkt i evt. framtidige forsøk.
Søkjar hadde opprinneleg godkjenning for å bruke 700 dyr i forsøket. Talet vart redusert til 542 dyr grunna endring av smittemodell frå kohabitantsmitte til direkte smitte. I alt 52% av dyra blei ikkje sjuke og dermed fekk dei heller ingen belastning. Belastningsgraden vart klassifisert som mild, moderat og betydeleg for respektive 28%, 8% og 11% av dyra.
Når alle data er analysert forventar ein at resultata, i sær frå forsøksperiode 3, vert viktig for framtidige produksjonsstrategiar for smolt. Mattilsynet vurderer difor at belastinga for dyra var naudsynt for å oppnå desse resultata.
I forsøksperiode 1 (pilot) fekk ein låg dødelegheit i alle grupper ved bruk av ein kohabitant-modell der det vart brukt færre shedderar og kohabitantar enn i ein tidlegare publisert kohabitant-modell frå 2018. Dette kan indikera at eit høgare antal shedder- og kohabfisk er naudsynt for å få ynskja effekt. Basert på desse resultata vart det brukt direktesmitte med lengre eksponeringstid for å auke smittepresset. I forsøksperiode 2 fekk ein framleis låg dødelegheit. Årsaka var at antalet bakterieceller i smitteløsningen var lågare enn det ein hadde førespegla ved smitte. Til forsøksperiode 3 vart difor dosen auka noko. Resultata viste ein signifikant forskjell i dødelegheit mellom LSS-gruppa og ferskvassgruppa, dette indikerer ein effekt av å holda fisken i LSS før smitte. Resultata frå dette forsøket vil vere særs viktig med tanke på produksjonsstrategiar i oppdrettsnæringa, som igjen vil kunne redusere tilfella av ‘mouthrot’ hjå nyutsatt smolt og redusera nødvendigheita av antibiotika.
I alle delforsøka vart det teke vevs- og bakterieprøvar for beskriving av sjukdommen og verifisering av patogenet. Desse prøvane er ikkje ferdig analyserte per dags dato.
Eit delmål i forsøksperiode 1 var å testa ferskvassbehandling på direktesmitta smolt. I dette forsøket kan det sjå ut til at fleire av den behandla fisken overlever enn den som ikkje vart behandla. Dette indikerar ein effekt ved ferskvassbehandling mot infeksjonar med T. maritimum. For å verifisera kunne ein ha gjennomført eit liknande forsøk med dose tilsvarande den som vart brukt i forsøksperiode 3.
Søkjaren opplyser at etablerte prosedyrar, velferdsprotokollar/scoringsskjema og smittemodell fungerer godt og at talet på dyr er hensiktsmessig for å gje eit tilstrekkeleg datagrunnlag for vidare analyse. Det har ikkje vore noko utvikling av in vitro teknikkar for hud som kan erstatta eller redusera bruken av dyr i slike forsøk. Ved avslutting av forsøket vart eit fåtal fisk registrert med lesjonar på buken. Det er vanskeleg å oppdaga lesjonar på buk når ein observerer fisken ovanfrå og frå sida. Dette vil bli tatt med som eit viktig punkt i evt. framtidige forsøk.
Søkjar hadde opprinneleg godkjenning for å bruke 700 dyr i forsøket. Talet vart redusert til 542 dyr grunna endring av smittemodell frå kohabitantsmitte til direkte smitte. I alt 52% av dyra blei ikkje sjuke og dermed fekk dei heller ingen belastning. Belastningsgraden vart klassifisert som mild, moderat og betydeleg for respektive 28%, 8% og 11% av dyra.
Når alle data er analysert forventar ein at resultata, i sær frå forsøksperiode 3, vert viktig for framtidige produksjonsstrategiar for smolt. Mattilsynet vurderer difor at belastinga for dyra var naudsynt for å oppnå desse resultata.