Susceptibility of Atlantic salmon families against winter sore (vaccines)

a) forsøkets formål
Sammenligne sykdomsmottakelighet av forskjellige familier av laks ved eksperimentell smitte med Moritella viscosa etter vaksinering.

b) forventede skadevirkninger på dyrene
Høy skadevirkning. Fisk vil utvikle sår og dø.

c) forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi
Høy. Resultatene vil være av samfunnsmessig nytteverdi da de vil bidra i avlsarbeidet med denne sykdommen. Utvikling av resistente familier mot vintersår er viktig bidrag til reduksjon av sykdommen i akvakultur og dermed redusert lidelse hos oppdrettsfisk.
d) hvor mange og hva slags dyr som skal brukes
1980 post-smolt av Atlantisk laks. Det er 330 familiegrupper à 2 fisk som skal benyttes i forsøket.

e) hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves.
Antall fisk er redusert til et minimum jmf. å finne moderate forskjeller. Sår brukes i tillegg til død for å øke statistisk oppløsning og begrense antall dyr. Humane endpoint anvendes.

Alle forsøk som er betydelig belastende skal etterevalueres av Mattilsynet.

Sår er årsaken til betydelige tap av fisk i oppdrett og reduserer fiskens helse og velferd i stor grad. Sårproblemene er størst hos smolt de første månedene etter utsett i sjø. Sjøtemperaturer under 7-10 ºC kan gi store utbrudd av vintersår. Det er utviklet en vaksine mot sykdommen, men denne fungerer ikke optimalt. Dette forsøket er del av et NRF-prosjekt der hensikten er å redusere sårrelaterte problemer hos oppdrettslaks ved å kombinere genetikk, vaksine og fôr. Målet for smitteforsøket var å studere den kombinerte effekten av genetikk og vaksine på motstandskraft mot vintersår og skinnhelse hos 330 laksefamilier. Forsøket ble klassifisert som betydelig belastende fordi dyrene fikk sår og det vitenskapelige endepunktet var dødelighet.

Det ble gitt tillatelse til å bruke inntil 1600 laksesmolt i forsøket og det ble benyttet 1545 dyr. Dette var det minste antall dyr man kunne benytte for å få signifikante resultater. Gjennomsnittlig dødelighet i forsøket var på rundt 69 %. Humane endepunkter ble benyttet for å begrense lidelsene mest mulig. Kriteriene for oppnåelse av humant endepunkt var tap av likevekt, unormal svømmeatferd s.k. «sviming» eller at dyret ble funnet liggende på bunnen av karet. Dyr som oppfylte disse kriteriene ble avlivet umiddelbart. Disse ble registret som døde. Vi har derfor ikke informasjon om hvor mange dyr som ble avlivet som en følge av at de hadde oppnådd humant endepunkt. Mattilsynet mener det ville være en fordel om man hadde disse opplysningene. I slike forsøk kan det være vanskelig å få tak i en laks som ikke ligger stille på bunnen uten at de andre blir utsatt for vesentlig stress. Dyrene får tilsyn minst to ganger per dag for å følge sykdomsutviklingen.

Det ble gjennomført en standardisert bedømmelse av sår (scoring) på alle døde laks underveis og ved avslutningen av forsøket. Sårscoring kan foreløpig ikke erstatte dødelighet som endepunkt i denne typen forsøk, men kan gjøre det mulig å minske smittepresset og dermed redusere dødeligheten noe. Forøket ble gjennomført på oppdrag fra et avlsselskap. Oppdragstaker og Mattilsynet har ikke hatt tilgang til detaljerte resultater. Vi anser likevel at formålet med forsøket ble oppnådd fordi resultatet viste varierende sykdomsmottakelighet hos de forskjellige familiene som inngikk i forsøket. Oppdragsgiver kan bruke resultatet av forsøket til å velge ut laksefamilier som har den beste forutsetningen for å takle denne sykdommen.