Til hovedinnhold

Storjo, bestandsvekst i arktis

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Selv om Arktis oppfattes som uberørt så finner man relativt høye konsentrasjoner ulike typer organiske miljøgifter i den marine miljøet. Nivåene av slike stoffer øker oppover i næringskjeden og arktiske sjøfugler har derfor ofte de høyeste nivåene. Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling i forskningen rundt miljøgifter i Arktis, også på sjøfugl. I regi av det internasjonale PolarÅret (IPY) i 2007 ble prosjektene BirdHealth og COPOL startet, i begge disse prosjektene har overvåkning av og effekter av miljøgifter vært hovedfokus. Prosjektet SKUA (2008-2011) har i tillegg sett på effekter av miljøgifter på storjo fra Skottland, Island og Bjørnøya. Siden starten av prosjektene i 2007 har vi i flere sesonger tatt blodprøver for miljøgifter i storjo noe som gjør at vi har ansvaret for en unik tidsserie på utvikling av miljøgiftninvåer i den nordligste studerte populasjonen av storjo i verden. Vi søker om tillatelse til å ta blodprøver/fjærprøver fra storjo samt merking av voksne og unger med koderinger på Svalbard. Denne arten representerer det øverste trofiske nivået i fjorden og er således den arten med høyest miljøgiftbelastning. Da overvintringsområder og trekkruter til storjo fra Spitsbergen er ukjent ønsker vi å instrumentere inntil 40 storjo med lysloggere. Disse 40 voksne sammen med opptil 40 unger merkes med farge/koderinger for langsiktig demografisk overvåkning. Vi har valgt et minimumsantall for å besvare disse spørsmålene. Studiet har vitenskapelig og samfunnsmessig verdi fordi det identifiserer og overvåker miiljøgifter i arktiske områder, samt identifiserer vinterområder til storjo fra Spitsbergen i den hensikt å kunne forvalte denne arten også utenom hekkesesongen, og fordi dette gir en langsiktig demografisk overvåkning av arten i Kongsfjorden. Slik overvåkning finnes ikke nord for Bjørnøya, tiltross for at arten er i sterk vekst på Svalbard. Resultatene tilrettelegges for og anvendes av miljøforvaltningen. Vi har lang erfaring med dette arbeidet med denne arten og forventer ingen skadevirkninger på dyrene foruten forstyrrelsen i fangstøyeblikket og ubehaget under handteringen (maks 15 minutter).