In vivo disease challenge model to measure susceptibility of rainbow trout fry to infection by Flavobacterium psychrophilum.
Flavobacterium psychrophilum is a bacterium that causes disease of salmonids in fresh and brackish water known as Rainbow trout fry syndrome (RTFS). The rainbow trout is known to be a particularly susceptible fish species. Vaccination of fry has so far not yielded satisfactory results, and targeted breeding is considered an effective measure for increased resistance to the bacterium. Genetic mapping to identify groups with favourable genotypes in terms of resistance to disease is an important approach within targeted breeding. In this study, the genetic resistance to F. psychrophilum will be tested in 200 families of Rainbow trout with different genotypes. Up to a total of 3106 individuals will be used in this study. To minimize the number of fish a dose response test is included in this study.
The 3Rs:
Replacement: It is not possible to replace with another species or to use an in vitro alternative to determine virulence or to test susceptibility.
Reduction: Minimum fish numbers for statistical considerations will be used. A further reduction is not recommended based on the applicant’s prior experiences and ‘best practices’ in animal breeding and genomics; a reduction would lead to a reduction in power, which would limit the downstream utility of the data. Fish numbers have also been discussed with, and approved by husbandry experts to ensure optimal stocking densities for the welfare of this species.
Small numbers of fish will be used in the challenge dose and isolate selection and the study will only be taken forward if morbidity is achieved.
Refinement: Fish will be monitored at least twice daily with increased monitoring at critical periods (post challenge and at onset of signs of disease). During critical periods, fish will be checked at least every 12 hours, and more frequently during the working day. The frequency will be increased for the passage test where very high pathogen doses are used.
The fish will be observed for a maximum 3 weeks during the challenge trials and morbidity/mortality recorded. Fish that are moribund will be taken out of the trial and registered as dead in accordance with humane endpoint.
The 3Rs:
Replacement: It is not possible to replace with another species or to use an in vitro alternative to determine virulence or to test susceptibility.
Reduction: Minimum fish numbers for statistical considerations will be used. A further reduction is not recommended based on the applicant’s prior experiences and ‘best practices’ in animal breeding and genomics; a reduction would lead to a reduction in power, which would limit the downstream utility of the data. Fish numbers have also been discussed with, and approved by husbandry experts to ensure optimal stocking densities for the welfare of this species.
Small numbers of fish will be used in the challenge dose and isolate selection and the study will only be taken forward if morbidity is achieved.
Refinement: Fish will be monitored at least twice daily with increased monitoring at critical periods (post challenge and at onset of signs of disease). During critical periods, fish will be checked at least every 12 hours, and more frequently during the working day. The frequency will be increased for the passage test where very high pathogen doses are used.
The fish will be observed for a maximum 3 weeks during the challenge trials and morbidity/mortality recorded. Fish that are moribund will be taken out of the trial and registered as dead in accordance with humane endpoint.
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende og må etterevalueres av Mattilsynet.
Begrunnelse for etterevalueringen
Formålet med prosjektet var å fremskaffe informasjon om genetisk resistens mot Flavobacterium psycrophilium i avlspopulasjonen av regnbueørret. Data ble fremskaffet gjennom smitteforsøk. Selve smitteforsøket var vellykket. Bearbeidelse av data gjennomføres av oppdragsgiver og er deres eiendom. Resultatene fra forsøket vil på sikt bidra til en mer sykdomsresistent regnbueørret ved hjelp av oppdragsgivers videre avlsarbeid. Forsøket avklarte også hvilken vannkvalitet som er best egnet til forbehandlingen som er en del av smittemodellen.
2820 regnbueørret ble benyttet, hvorav alle ble kategorisert med betydelig belastningsgrad grunnet den totale belastningen av sykdomsutvikling og død. Det ble søkt om tillatelse til bruk av 3106 fisk, men videre forklaring av det noe reduserte antall brukte dyr fremkommer ikke i den informasjonen vi har fått som grunnlag for etterevalueringen.
I forhold til avl og genetisk fremdrift er det vanskelig å redusere antall dyr ytterligere uten å påvirke resultatet. Avlsselskapene videreutvikler sine metoder som etter hvert forventes å muliggjøre bruk av færre dyr, men modellene som ble brukt her var de mest hensiktsmessige for dette forsøket.
Hva gjelder resultatene og de statistiske analysene av dem, har ikke Mattilsynet fått informasjon om dette.
Belastningen per dyr kan vanskelig reduseres da de her ble påført en sykdom som er belastende i sin utvikling. For å minske belastningen på dyrene ble vannkvalitet vurdert før oppstart av hovedforsøket. Søker angir at bruken av humane endepunkter fungert godt, men at de likevel vi ha fokus på dette fremover, herunder overvåkning av fisken uten å påføre dem unødig stress som kan akselerere sykdomsforløpet. Både vitenskapelige og fiskevelferdsmessige endepunkter vurderes nøye og endres der det viser rom for forbedring.
2820 regnbueørret ble benyttet, hvorav alle ble kategorisert med betydelig belastningsgrad grunnet den totale belastningen av sykdomsutvikling og død. Det ble søkt om tillatelse til bruk av 3106 fisk, men videre forklaring av det noe reduserte antall brukte dyr fremkommer ikke i den informasjonen vi har fått som grunnlag for etterevalueringen.
I forhold til avl og genetisk fremdrift er det vanskelig å redusere antall dyr ytterligere uten å påvirke resultatet. Avlsselskapene videreutvikler sine metoder som etter hvert forventes å muliggjøre bruk av færre dyr, men modellene som ble brukt her var de mest hensiktsmessige for dette forsøket.
Hva gjelder resultatene og de statistiske analysene av dem, har ikke Mattilsynet fått informasjon om dette.
Belastningen per dyr kan vanskelig reduseres da de her ble påført en sykdom som er belastende i sin utvikling. For å minske belastningen på dyrene ble vannkvalitet vurdert før oppstart av hovedforsøket. Søker angir at bruken av humane endepunkter fungert godt, men at de likevel vi ha fokus på dette fremover, herunder overvåkning av fisken uten å påføre dem unødig stress som kan akselerere sykdomsforløpet. Både vitenskapelige og fiskevelferdsmessige endepunkter vurderes nøye og endres der det viser rom for forbedring.