Til hovedinnhold

Genetisk resistens mot IPN hos regnbueørret

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Formål:
Kartlegge gener hos en regnbueørretkjerne mhp IPN for å bruke dette i avlsarbeid.
En andel av fisken som har lav naturlig motstandsdyktighet mot IPN vil utvikle sykdom å dø. Et sykdomsforløp må antas å være smertevoldene, men vanskelig å vurdere i hvilken grad. Antas å være moderat til sterkt smertevoldene.
Det er av samfunnsmessig nytteverdi å kunne velge ut regnbueørretindivider med høy motstandskraft mot IPN for bruk i avl.
5250 Regnbueørretyngel vil inngå i testen
Det tas en vevsprøve fra alle individer for å lete etter genetiske markører for økt IPN resistens. Antall fisk fra hver regnbueørretfamilie er statistisk begrunnet og redusert på bakgrunn av den erfaring som er opparbeidet med slike tester. Humane endepunkter benyttes og fisk som ikke lenger holder seg svømmende i vannmassene vil bli tatt ut av forsøket, avlivet og registrert som død.

Etterevaluering

Alle forsøk som er betydelig belastende skal etterevalueres av Mattilsynet.

Begrunnelse for etterevalueringen

I dette forsøket ble 75 regnbueørretfamilier badesmittet med to ulike varianter av infeksiøst pankreasnekrose-virus (IPNV1 og IPNV2) for å kartlegge mottagelighet for IPN. Begge virusvarianter er svært patogene for regnbueørret i felt og i smitteforsøk. Smittetest og uttak av prøvemateriale ble gjennomført av VESO Vikan i henhold til planlagt protokoll. Prøvematerialet ble sendt oppdragsgiver for analyse. Avlsselskapet identifiserte individene i de enkelte familiene ved hjelp av DNA sekvensering i etterkant av forsøket. På grunnlag av dette vil selskapet kunne velge ut ørretfamilier som overlevde smitten og bruke disse i framtidig avl. Resultatet av disse analysene har ikke Mattilsynet tilgang til.

Forsøket omfattet totalt 4136 yngel på 0,2 g og hadde en varighet på 56 dager. Man smittet 2023 yngel med IPNV1 og 2104 ble smittet med IPNV 2. I hver av gruppene døde det hhv. 1613 (79%) og 1900 (90%) yngel på grunn av sykdommen. Kriterier for humane endepunkt (HE) var når en yngel mistet evnen til å svømme og ikke gjenopptok svømmeaktivitet etter kontakt med håv. I slike tilfeller ble dyret tatt ut av forsøket og registrert som død. Man tok ut yngel som hadde nådd HE to ganger per dag. Det blir opplyst at hyppigere uttak av døende yngel vil medføre et uheldig stress for resten av dyrene i karet.

Ved testing av motstandskraft mot IPN er død et vitenskapelig endepunkt. Dette medfører at slike forsøk gir en betydelig belastning som det er vanskelig å redusere ved bruk av HE. Det blir opplyst at avlsselskapet vurderer alternative metoder for å redusere antall dyr. Identifisering av spesifikke genetiske markører for arvelig motstandskraft mot IPN hos regnbueørret vil kunne redusere behovet for denne typen betydelig belastende forsøk med yngel.