Klimaeffekter på torsk studert ved akustisk telemetri
Denne søknaden er en utvidelse av en tidligere studie (FOTS søknad 15882) der vi nå ønsker å observere fisken sitt oksygenforbruk (metabolisme) i lab i kombinasjon med en feltstudie der vi studerer adferd og overlevelse i fisken sitt naturlige miljø. Feltmetodikk er som tidligere beskrevet (ingen endring).
Torskebestanden i Skagerrak er på et historisk lavmål med vedvarende svak rekruttering, høy dødelighet og få store gytefisk. Studier har vist at fiskedødeligheten er svært høy, der så mye som annenhver torsk tas opp hvert år. Samtidig vet vi at sjøtemperaturen i Skagerrak har steget med omtrent en grad siden 1980-tallet, mens oksygensvinn i fjordene har blitt gradvis verre. I sommermånedene vil overflatetemperaturen antageligvis overstige det som torsken kan håndtere. Allerede nå ser vi at torskeyngelen vokser dårligere i de årene der sommertemperaturen er høy. Vi vet mindre om hvordan voksen torsk responderer på temperaturendringer og lavt oksygennivå i deres naturlige miljø. Formålet med denne studien er å kartlegge i hvilken grad torsken stresses av sommervarmt vann. Vi vil studere dette gjennom å følge adferd, habitatbruk og skjebne til enkeltfisk i deres naturlige miljø gjennom et år ved hjelp av akustisk telemetri samtidig som vi overvåker temperaturen i ulike vanndyp. Vi vil også observere fisken sin evne til stresshåndtering i form av oksygenforbruk (metabolisme) over et begrenset tidsrom i lab. Vi mener at dette har høy vitenskapelig verdi som vil gi helt ny innsikt i hvordan torsk responderer på endringer i sjøtemperatur og oksygen. Dette er også direkte relevant for forvaltningen, fordi klima og fiske ikke kan sees på som to uavhenginge prosesser. Jo mer torsken stresses av varmt vann jo forsiktigere bør man være med å høste av bestandene. Vi ønsker å merke totalt 60 voksne torsk (> 40 cm, 750 g). Studien vil gjennomføres i Tvedestrandfjorden der vi har et oppsett med 56 akustiske lyttestasjoner til å fange opp sigaler fra akustiske merker. Dette er også et marint reservat, noe som gir oss muligheten til å følge fisken over lengre tid uten at de fiskes opp. Basert på tidligere erfaringer så kan vi ikke merke færre enn 60 fisk uten at det fører til lite robuste estimater på overlevelse og områdebruk. Dette henger sammen med at enkeltindivider av fisk ofte har svært ulik og variabel adferd. Vi forventer ingen vesentlige negative effekter på den fisken som merkes. Erfaringene fra tidligere studier på torsk i Skagerrak er at så lenge merkingen gjennomføres på våren, forsommeren eller høsten når vannet er kaldt (< 16 grader) vil overlevelsen være tilnærmet 100%. Selv om akustisk merking innebærer et større inngrep enn enkel ID-merking så gir det langt mer presise data. Det betyr at antall merkede fisk kan reduseres betydelig. Vi vurderer det imidlertid slik at studien ikke kan erstattes av et teoretisk arbeid. Uten grunnleggende empiriske data er det vanskelig å parameterisere slike modellstudier. Vi har også tidligere hentet inn fisk til akustisk merking og observert dem i noen dager i lab før de har blitt satt tilbake i fjorden. Dette har vært uproblematisk.
Torskebestanden i Skagerrak er på et historisk lavmål med vedvarende svak rekruttering, høy dødelighet og få store gytefisk. Studier har vist at fiskedødeligheten er svært høy, der så mye som annenhver torsk tas opp hvert år. Samtidig vet vi at sjøtemperaturen i Skagerrak har steget med omtrent en grad siden 1980-tallet, mens oksygensvinn i fjordene har blitt gradvis verre. I sommermånedene vil overflatetemperaturen antageligvis overstige det som torsken kan håndtere. Allerede nå ser vi at torskeyngelen vokser dårligere i de årene der sommertemperaturen er høy. Vi vet mindre om hvordan voksen torsk responderer på temperaturendringer og lavt oksygennivå i deres naturlige miljø. Formålet med denne studien er å kartlegge i hvilken grad torsken stresses av sommervarmt vann. Vi vil studere dette gjennom å følge adferd, habitatbruk og skjebne til enkeltfisk i deres naturlige miljø gjennom et år ved hjelp av akustisk telemetri samtidig som vi overvåker temperaturen i ulike vanndyp. Vi vil også observere fisken sin evne til stresshåndtering i form av oksygenforbruk (metabolisme) over et begrenset tidsrom i lab. Vi mener at dette har høy vitenskapelig verdi som vil gi helt ny innsikt i hvordan torsk responderer på endringer i sjøtemperatur og oksygen. Dette er også direkte relevant for forvaltningen, fordi klima og fiske ikke kan sees på som to uavhenginge prosesser. Jo mer torsken stresses av varmt vann jo forsiktigere bør man være med å høste av bestandene. Vi ønsker å merke totalt 60 voksne torsk (> 40 cm, 750 g). Studien vil gjennomføres i Tvedestrandfjorden der vi har et oppsett med 56 akustiske lyttestasjoner til å fange opp sigaler fra akustiske merker. Dette er også et marint reservat, noe som gir oss muligheten til å følge fisken over lengre tid uten at de fiskes opp. Basert på tidligere erfaringer så kan vi ikke merke færre enn 60 fisk uten at det fører til lite robuste estimater på overlevelse og områdebruk. Dette henger sammen med at enkeltindivider av fisk ofte har svært ulik og variabel adferd. Vi forventer ingen vesentlige negative effekter på den fisken som merkes. Erfaringene fra tidligere studier på torsk i Skagerrak er at så lenge merkingen gjennomføres på våren, forsommeren eller høsten når vannet er kaldt (< 16 grader) vil overlevelsen være tilnærmet 100%. Selv om akustisk merking innebærer et større inngrep enn enkel ID-merking så gir det langt mer presise data. Det betyr at antall merkede fisk kan reduseres betydelig. Vi vurderer det imidlertid slik at studien ikke kan erstattes av et teoretisk arbeid. Uten grunnleggende empiriske data er det vanskelig å parameterisere slike modellstudier. Vi har også tidligere hentet inn fisk til akustisk merking og observert dem i noen dager i lab før de har blitt satt tilbake i fjorden. Dette har vært uproblematisk.