Målstyrt viral vektor vaksinering for beskyttelse mot malaria
Den mest dødelige formen av malaria i mennesker er forårsaket av parasitten Plasmodium falciparum, og i 2017 ble det estimert 219 millioner tilfeller av malaria i 90 land som medførte 435 000 dødsfall (WHO). Tross 50 år intens innsats er det fortsatt ingen lisensierte vaksineprodukter mot denne svært komplekse eukaryote parasitten. En global nøkkelprioritet er derfor utvikling av en innovativ, høyst effektiv, og varig vaksine mot malaria.
Gruppen til Bjarne Bogen har utviklet en vaksineteknologi (Vaccibody) som gjør det mulig å målstyre antigen til antigenpresenterende celler (APC), og dermed raskt indusere beskyttende antistoff og T celle responser mot et bestemt antigen. For eksempel har gruppen vist at immunisering med målstyrte vaccibodies gav effektiv beskyttelse mot influensa i mus (Grodeland et al. J Immunol 2013). Vaksinen kan leveres intramuskulært i form av virale vektorer som koder for vaccibody eller som DNA i kombinasjon med små elektriske pulser. Celler som transfekters med viral vektor eller DNA, som begge koder for vaccibody, vil dermed produsere vaksinen som spesifikt målstyres mot APC.
Før forsøk i mus testes og kvalitetskontrolleres vaccibody in vitro mht. binding og korrekt folding av proteinene. Immunsystemet består av et komplekst nettverk av celler og organer som ikke kan etterlignes in vitro, og den spesifikke immunresponsen som de ulike motivene kan gi i musen kan kun testes i in vivo forsøk. Vi vil i dette prosjektet fokusere på levering med viral vektor, og ønsker derfor og utforske potensialet vaccibody med malariaantigen, kombinert med virale vektorer, kan ha. Til sammenligning vil det i enkelte forsøk også gjøres DNA vaksinasjon i kombinasjon med elektroporering. Til dette arbeidet har vi estimert totalt 2192 mus (1200 BALB/c og 992 DQ2) for å oppnå signifikante data. Musene vil bli vaksinert og immunresponsen vil monitorers med ulike metoder. Dette antallet er basert på styrkeberegninger og erfaring fra tidligere lignende forsøk. Dyrevelferden i disse forsøkene er godt ivaretatt da all vaksinering vil skje under anestesi, og det forventes ikke at dyrene vil oppleve vesentlig svekkelse av velvære eller allmenntilstand.
Dette prosjektet tilbyr en ny innfallsvinkel til utviklingen av en malariavaksine, og vi ønsker med dette arbeidet å bidra til en bredere forståelse av hvordan immunsystemet kan påvirkes til å gi den mest optimale beskyttelsen mot malaria.
Gruppen til Bjarne Bogen har utviklet en vaksineteknologi (Vaccibody) som gjør det mulig å målstyre antigen til antigenpresenterende celler (APC), og dermed raskt indusere beskyttende antistoff og T celle responser mot et bestemt antigen. For eksempel har gruppen vist at immunisering med målstyrte vaccibodies gav effektiv beskyttelse mot influensa i mus (Grodeland et al. J Immunol 2013). Vaksinen kan leveres intramuskulært i form av virale vektorer som koder for vaccibody eller som DNA i kombinasjon med små elektriske pulser. Celler som transfekters med viral vektor eller DNA, som begge koder for vaccibody, vil dermed produsere vaksinen som spesifikt målstyres mot APC.
Før forsøk i mus testes og kvalitetskontrolleres vaccibody in vitro mht. binding og korrekt folding av proteinene. Immunsystemet består av et komplekst nettverk av celler og organer som ikke kan etterlignes in vitro, og den spesifikke immunresponsen som de ulike motivene kan gi i musen kan kun testes i in vivo forsøk. Vi vil i dette prosjektet fokusere på levering med viral vektor, og ønsker derfor og utforske potensialet vaccibody med malariaantigen, kombinert med virale vektorer, kan ha. Til sammenligning vil det i enkelte forsøk også gjøres DNA vaksinasjon i kombinasjon med elektroporering. Til dette arbeidet har vi estimert totalt 2192 mus (1200 BALB/c og 992 DQ2) for å oppnå signifikante data. Musene vil bli vaksinert og immunresponsen vil monitorers med ulike metoder. Dette antallet er basert på styrkeberegninger og erfaring fra tidligere lignende forsøk. Dyrevelferden i disse forsøkene er godt ivaretatt da all vaksinering vil skje under anestesi, og det forventes ikke at dyrene vil oppleve vesentlig svekkelse av velvære eller allmenntilstand.
Dette prosjektet tilbyr en ny innfallsvinkel til utviklingen av en malariavaksine, og vi ønsker med dette arbeidet å bidra til en bredere forståelse av hvordan immunsystemet kan påvirkes til å gi den mest optimale beskyttelsen mot malaria.