Til hovedinnhold

Atferd og overlevelse til gjedde i et vannkraftregulert vassdrag, Nidelva, Aust-Agder

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Gjedde ble innført til Nidelva ved menneskelig hjelp på midten av 1700-tallet og er derfor en fremmed art i systemet. Gjedda er en fiskespiser og man har indikasjoner på at denne spiser mye laksesmolt under nedvandring. Nidelva er regulert ved flere elvekraftverk. Etablering av disse har stor innvirkning på elvas utforming og områder med rennende vann har ved bygging av dammer blitt endret til stillestående innsjøer. Dette vil favorisere gjedde fremfor laksefisk.

Det er et mål at NIVA skal kvantifisere effekten av gjeddepredasjon på laksepopulasjonen og foreslå avbøtende tiltak. Dette er viktig siden det er knyttet store økonomiske utgifter til tiltak samtidig som laksefiske i elva har stor rekreasjon- og samfunnsmessig betydning. I den siste tiden har det også være flere rapporter om uloverlig utsetting av gjedde i vassdrag lengre vest i landsdelen. Det er derfor et ønske fra forvaltningen å få bedre kunnskap om gjeddas effekt på lokale laksebestander.

For å kartlegge gjeddas atferdsmønster vil prosjektet ta i bruk akustisk telemetri i et system som trianguleres med lyttebøyer. Dette gir svært detaljert informasjon om gjeddas atferd (en posisjon hvert minutt) noe som gjør at relativt få individer trengs å merkes. Gjeddene vil være relativt store ( >700 g) og senderne (ThelmaBiotel: D-LP13, 13x30 mm, 9 g) som implanteres i bukhula vil være godt under de 2% som anbefales av kroppsvekta. Basert på både egne erfaringer og internasjonale erfaringer med bruk av gjedde i slike akustiske telemetristudier forventer vi høy overlevelse hos de merkede individene. Innfanging skjer med garn og/eller storruse i gytetida. Senderne implanteres i bukhulen under full anestesi og fisken settes ut i naturlig miljø så snart balanse og naturlige reflekser er gjenopprettet. Gjeddene merkes samtidig med et ytre merke (floy), det måles lengde, vekt og kjønn. Senderne har en levetid på ca 2 år. I alt 100 gjedder merkes, fordelt på to år. En tysk studie gjennomført i betydelig mindre system enn vårt studiesystem viste at 91 individer var nok til å påvise tre atferdstyper hos gjedde. Med dette som utgangspunkt har vi lagt oss på 100 individer da vi forventer noe dødelighet, samt at systemet er større i utstrekkning. Det er gjort tilsvarende telemetriforsøk fra innsjøer i tyskland og danmark, men disse studiesystemene er svært forskjellige fra norske elvesystem. Dette forsøket vil derfor bringe helt ny kunnskap om gjeddas atferd i større elvesystemer.

Erstatningsalternativer til akustisk merking av gjedde kan være observasjoner av fisk ved bruk av dykkere eller undervannsvideo. Disse metodene vil ikke gi tilstrekkelig informasjon om individuelle atferd samt svært begrenset i utstrekkning. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere antall dyr til et minimum. Bruk av akustisk telemetri er i seg selv et reduksjonstiltak da man skaffer svært mye data pr individ, og på denne måten kan redusere antall individer merket. I tillegg vil kunnskapen generert i prosjektet bidra til å optimalisere (redusere) antall fisk som merkes ved senere liknende studier.