Validering av fecal cortisol metabolitter (FCM) som stressindikator hos fjellrev
Formål/ forventet vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi:
Vi initierer dette studiet da det er nødvendig å gjøre en skikkelig validering av metoden rundt måling av stresshormoner i ekskrementer, for å være sikker på at denne metoden kan benyttes som en non-invasive metode i felt. Dersom måling av stresshormoner i ekskrementer kan brukes som indikasjoner på individets tilstand, så åpner dette opp mange nye muligheter i forskningen på ville dyr, f.eks. fjellrev som vi som initierer dette forsøket jobber med. Likende studie er gjort på sølvrev, av Anne Lene Hovland, NMBU (vedlagt). Vi forventer å finne liknende resultater for fjellreven, men fordi det er stor variasjon i hvilke metabolitter som kan måles hos arter, så er det nødvendig å gjøre en artsspesifikk validering. Stressnivåene hos individene, kan settes i relasjon til mange biologiske og økologiske parametere, f. eks. status i flokken (dominant – subdominant), tilstedeværelse av konkurrenter og andre store rovdyr, byttedyrtilgang, forstyrrelse knyttet til menneskelig ferdsel, individets kondisjon og overlevelse. Kunnskap om disse relasjonene vil kunne brukes i praktisk rådgiving knyttet til forvaltning og bevaring av arten, som er kritisk truet. Artens rødliste status motiverer også til å utvikle non-invasive metodikk.
Kort om forsøket:
For å validere bruk av kortisolmetabolitter i feces (FCM) som en indikator på stress hos fjellrev er det planlagt å gjennomføre et forsøk som inkluderer både biologisk (håndteringstress) og fysiologisk (ACTH stimuleringstest) validering vinter 2019. Tidligere forsøk på andre pattedyrarter indikerer at det kan være både store individuelle forskjeller i sirkulerende plasmakortisol (SC), samt både kjønns- og utviklingsmessig forskjeller. Det er derfor viktig å ta høyde for dette i et valideringsforsøk. Fordi hovedmålsettingen er å undersøke relevansen av kortisolmetabolitter i feces som indikator på stress hos fjellrev er det nødvendig å gjøre målingene på levende dyr. Totalt 18 fjellrever (med farmrevopphav) vil inngå i forsøket (6 tispevalper og 6 hannvalper, samt 6 eldre tisper). Disse oppstalles enkeltvis. Etter 2 ukers habitueringsperiode starter forsøket med systematisk innsamling av feces gjennom hele perioden (se metodeavsnitt for nærmere beskrivelse og protokoll for gjennomføring av forsøket).
Vi vurderer at en gruppestørrelse på 6 gir et tilstrekkelig grunnlag for å påvise statistisk signifikante forskjeller i FCM når individene benyttes som sin egen kontroll (gitt at FCM hos rev viser tilsvarende variasjon som hos andre rovdyr). Forsøket er planlagt gjennomført på fjellrever med farmrev opprinnelse (hvit polar, som er så nært opprinnelig vill fjellrev i kan komme) i perioden januar/februar/mars før parringstiden. Vi leier revene av pelsdyroppdretter under forsøket og dyrene går tilbake til oppdretter etter avslutning av studien. Å benytte ville rever ville være en betydelig større logistikk og en mye større belastning for individet. Dette er heller ikke ønskelig da fjellreven er oppført som kritisk truet på rødlista.
Oppdretteren vil ha det daglige tilsynet med dyrene, ivareta forberedende arbeid og handtering under forsøket. Det er ikke forventet skadevirkninger på dyrene som følge av forsøket og de vil gå tilbake til oppdretter etter endt forsøk.
Vi initierer dette studiet da det er nødvendig å gjøre en skikkelig validering av metoden rundt måling av stresshormoner i ekskrementer, for å være sikker på at denne metoden kan benyttes som en non-invasive metode i felt. Dersom måling av stresshormoner i ekskrementer kan brukes som indikasjoner på individets tilstand, så åpner dette opp mange nye muligheter i forskningen på ville dyr, f.eks. fjellrev som vi som initierer dette forsøket jobber med. Likende studie er gjort på sølvrev, av Anne Lene Hovland, NMBU (vedlagt). Vi forventer å finne liknende resultater for fjellreven, men fordi det er stor variasjon i hvilke metabolitter som kan måles hos arter, så er det nødvendig å gjøre en artsspesifikk validering. Stressnivåene hos individene, kan settes i relasjon til mange biologiske og økologiske parametere, f. eks. status i flokken (dominant – subdominant), tilstedeværelse av konkurrenter og andre store rovdyr, byttedyrtilgang, forstyrrelse knyttet til menneskelig ferdsel, individets kondisjon og overlevelse. Kunnskap om disse relasjonene vil kunne brukes i praktisk rådgiving knyttet til forvaltning og bevaring av arten, som er kritisk truet. Artens rødliste status motiverer også til å utvikle non-invasive metodikk.
Kort om forsøket:
For å validere bruk av kortisolmetabolitter i feces (FCM) som en indikator på stress hos fjellrev er det planlagt å gjennomføre et forsøk som inkluderer både biologisk (håndteringstress) og fysiologisk (ACTH stimuleringstest) validering vinter 2019. Tidligere forsøk på andre pattedyrarter indikerer at det kan være både store individuelle forskjeller i sirkulerende plasmakortisol (SC), samt både kjønns- og utviklingsmessig forskjeller. Det er derfor viktig å ta høyde for dette i et valideringsforsøk. Fordi hovedmålsettingen er å undersøke relevansen av kortisolmetabolitter i feces som indikator på stress hos fjellrev er det nødvendig å gjøre målingene på levende dyr. Totalt 18 fjellrever (med farmrevopphav) vil inngå i forsøket (6 tispevalper og 6 hannvalper, samt 6 eldre tisper). Disse oppstalles enkeltvis. Etter 2 ukers habitueringsperiode starter forsøket med systematisk innsamling av feces gjennom hele perioden (se metodeavsnitt for nærmere beskrivelse og protokoll for gjennomføring av forsøket).
Vi vurderer at en gruppestørrelse på 6 gir et tilstrekkelig grunnlag for å påvise statistisk signifikante forskjeller i FCM når individene benyttes som sin egen kontroll (gitt at FCM hos rev viser tilsvarende variasjon som hos andre rovdyr). Forsøket er planlagt gjennomført på fjellrever med farmrev opprinnelse (hvit polar, som er så nært opprinnelig vill fjellrev i kan komme) i perioden januar/februar/mars før parringstiden. Vi leier revene av pelsdyroppdretter under forsøket og dyrene går tilbake til oppdretter etter avslutning av studien. Å benytte ville rever ville være en betydelig større logistikk og en mye større belastning for individet. Dette er heller ikke ønskelig da fjellreven er oppført som kritisk truet på rødlista.
Oppdretteren vil ha det daglige tilsynet med dyrene, ivareta forberedende arbeid og handtering under forsøket. Det er ikke forventet skadevirkninger på dyrene som følge av forsøket og de vil gå tilbake til oppdretter etter endt forsøk.