Virulensstudie og utvikling av smittemodell med agens D hos Atlantisk laks
PHARMAQ er i dag en av verdens ledende leverandører av vaksiner til fisk. Målsetningen med kliniske forsøk er å utvikle nye produkter til markedet, samt å forbedre og videreutvikle dagens vaksiner mot fiskesykdommer.
Vaksinenes positive egenskaper måles som legemiddelets evne til å indusere en adaptiv immunrespons hos det vaksinerte dyret, og derved øke dyrets evne til å unngå å bli syk dersom det kommer i kontakt med et patogen som vaksinen skal indusere en beskyttelse mot. Utvikling av vaksiner mot agens D for Atlantisk laks er nødvendig da patogenet forårsaker betydelig sykdom i oppdrettssammenheng.
For å dokumentere en vaksines evne til å indusere beskyttelse etter vaksinering, har europeiske og andre myndigheter utarbeidet retningslinjer for enkelte patogener som beskriver fremgangsmåten for å dokumentere dette. I dag gjøres disse forsøkene ved hjelp av in vivo smitteforsøk med ulike patogener på forskjellige arter. Per dd ønsker vi å kunne gjennomføre kliniske forsøk i lab med agens D som direkte fremkaller sykdommen hos Atlantisk laks. Dette innebærer å utvikle en smittemodell med det relevante agens.
Totalt søkes det om godkjenning for bruk av 2560 Atlantisk laks. Det er forventet at fisk vil kunne dø som resultat av smitte. Fisk som viser avvikende adferd, for eksempel tap av orientering og balanse, eller unormal respiratorisk aktivitet, vil regnes som å ha nådd humant endepunkt. Alle dyr som når humant endepunkt vil avlives med overdose av bedøvelse.
3 R's: Erstatning: det er ikke mulig å erstatte bruk av fisk til utvikling av effektive vaksiner til fisk. Lovmessige krav pålegger oss å gjøre dette. Reduksjon: .Gruppestørrelse i hvert forsøk er i henhold til mydnighetspålagte krav i senere faser av prosjektet og redusert til et minimum i innledende forsøk basert på tidligere erfaringer med studier av virulens hos Altantisk laks. Forbedring: fisk bedøves i.f.m. merking og smitte. Fisk bedøves også før prøvetagning. Bruk av humane endepunkter reduserer belastningen på det enkelte dyr i de forsøk der dødelighet observeres. Søker har lang erfaring med slike forsøk og har innarbeidet gode rutiner for skånsom håndtering av fisken under forsøket.
Denne søknaden beskriver prosessen og metodene som ønskes benyttet for å oppfylle mydnighetenes krav til effekttesting av vaksiner til fisk
Vaksinenes positive egenskaper måles som legemiddelets evne til å indusere en adaptiv immunrespons hos det vaksinerte dyret, og derved øke dyrets evne til å unngå å bli syk dersom det kommer i kontakt med et patogen som vaksinen skal indusere en beskyttelse mot. Utvikling av vaksiner mot agens D for Atlantisk laks er nødvendig da patogenet forårsaker betydelig sykdom i oppdrettssammenheng.
For å dokumentere en vaksines evne til å indusere beskyttelse etter vaksinering, har europeiske og andre myndigheter utarbeidet retningslinjer for enkelte patogener som beskriver fremgangsmåten for å dokumentere dette. I dag gjøres disse forsøkene ved hjelp av in vivo smitteforsøk med ulike patogener på forskjellige arter. Per dd ønsker vi å kunne gjennomføre kliniske forsøk i lab med agens D som direkte fremkaller sykdommen hos Atlantisk laks. Dette innebærer å utvikle en smittemodell med det relevante agens.
Totalt søkes det om godkjenning for bruk av 2560 Atlantisk laks. Det er forventet at fisk vil kunne dø som resultat av smitte. Fisk som viser avvikende adferd, for eksempel tap av orientering og balanse, eller unormal respiratorisk aktivitet, vil regnes som å ha nådd humant endepunkt. Alle dyr som når humant endepunkt vil avlives med overdose av bedøvelse.
3 R's: Erstatning: det er ikke mulig å erstatte bruk av fisk til utvikling av effektive vaksiner til fisk. Lovmessige krav pålegger oss å gjøre dette. Reduksjon: .Gruppestørrelse i hvert forsøk er i henhold til mydnighetspålagte krav i senere faser av prosjektet og redusert til et minimum i innledende forsøk basert på tidligere erfaringer med studier av virulens hos Altantisk laks. Forbedring: fisk bedøves i.f.m. merking og smitte. Fisk bedøves også før prøvetagning. Bruk av humane endepunkter reduserer belastningen på det enkelte dyr i de forsøk der dødelighet observeres. Søker har lang erfaring med slike forsøk og har innarbeidet gode rutiner for skånsom håndtering av fisken under forsøket.
Denne søknaden beskriver prosessen og metodene som ønskes benyttet for å oppfylle mydnighetenes krav til effekttesting av vaksiner til fisk
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende og skal derfor etterevalueres.
Begrunnelse for etterevalueringen
Målet med forsøket var å etablere en smittemodell for aktuelle sykdomsfremkallende stammer av patogen D. En smittemodell er en nødvendighet for videre vaksineutvikling. Formålet ble oppnådd. Det ble utviklet en in vivo smittemodell som effektivt skiller mellom ulike isolater ut ifra virulens. Fremover vil det jobbes med smittemodellen for å få målt vaksineeffekt.
796 atlantisk laks inngikk i forsøket. Det var søkt om bruk av opptil 2 560 fisk, men målet ble oppnådd ved bruk av færre fordi det viste seg enklere å oppnå tilstrekkelig dødelighet enn forventet. Dette ser Mattilsynet positivt på, da det er ønskelig å bruke færrest mulig dyr uten at det går ut over forskningskvaliteten.
Total belastningsgrad i søknaden var satt til moderat siden det ifølge litteraturen skulle vanskelig gjøres å få dødelighet med det aktuelle patogenet. Det viste seg derimot at belastningen ble betydelig for 253 fisk fordi dødeligheten ble høyere enn forventet ut fra tilgjengelig litteratur.
Under forsøksperioden har det ikke kommet mulige erstatninger for in vivo forsøk for dokumentering av vaksineeffekt. Det er nødvendig å bruke mål-arten på grunn av myndighetspålagte krav for vaksineutvikling.
Eventuelle videre tilpasninger og forbedringer med tanke på blant annet 3R-prinsippene kommer senere i utviklingen og var ikke en del av dette forsøket.
796 atlantisk laks inngikk i forsøket. Det var søkt om bruk av opptil 2 560 fisk, men målet ble oppnådd ved bruk av færre fordi det viste seg enklere å oppnå tilstrekkelig dødelighet enn forventet. Dette ser Mattilsynet positivt på, da det er ønskelig å bruke færrest mulig dyr uten at det går ut over forskningskvaliteten.
Total belastningsgrad i søknaden var satt til moderat siden det ifølge litteraturen skulle vanskelig gjøres å få dødelighet med det aktuelle patogenet. Det viste seg derimot at belastningen ble betydelig for 253 fisk fordi dødeligheten ble høyere enn forventet ut fra tilgjengelig litteratur.
Under forsøksperioden har det ikke kommet mulige erstatninger for in vivo forsøk for dokumentering av vaksineeffekt. Det er nødvendig å bruke mål-arten på grunn av myndighetspålagte krav for vaksineutvikling.
Eventuelle videre tilpasninger og forbedringer med tanke på blant annet 3R-prinsippene kommer senere i utviklingen og var ikke en del av dette forsøket.