Effekter av korttids sulting før transport av slakteklar laks på vannkvalitet i transportvann, fiskevelferd og tarmtømming
Forsøkets formål er å dokumentere hvor raskt slakteklar laks (4,5 - 6,5 kg) tømmer tarmen ved 9 C, for derigjennom verifisere hvilken vannkvalitet og fiskevelferd som opprettholdes under simulert transport i sjøvann i lukket transporttank. Nullhypotesen er at tarmen ikke tømmes innenfor et tidsintervall på 96 timer etter start av sulteperioden ved den angitte temperatur.
De forventede skadevirkningene på fisken er svært lav, da den vil bli sultet i maksimalt fire døgn. Den simulerte transporten vil foregå i inntil 9 timer ved en biomassetetthet på inntil 90 kg/m3, hvilket er representative betingelser for normal fisketransport. Fisken vil oksygeneres kontinuerlig og dens atferd vil overvåkes med videokamera i transporttanken. Humant endepunkt vil være om noen fisk skulle miste balanseevnen pga. sedering ved økende CO2 eller vise tegn på redusert trivsel ved økende NH3/NH4+.
Den forventede vitenskapelige verdi vil være å fremskaffe manglende data på tømming av tarm hos slakteklar laks ved gitt temperatur og fiskestørrelse. Data fra videodokumentasjon av fiskeatferd og kontinuerlig måling av vannparametrene temperatur, oksygen, karbondioksid, pH og ammoniakk/ammonium i transportvannet, samt blodanalyser av kortisol og laktat umiddelbart etter endt transport vil gi innsikt i fiskens velferd under de gjeldende betingelser.
Dette forsøket gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet. Den samfunnsmessige nytteverdien vil være å dokumentere hvor kort sultetid man kan anbefale før laksen kan transporteres, eksempelvis ved tilfelle av tvangsslakting tilknyttet høye påslag av lakselus.
Det er planlagt å bruke 72 laks av den gjeldende størrelse. Det tas ut åtte laks ved umiddelbar start av sultperiode for å verifisere mage/tarmfylling av fullforet fisk. Deretter overføres det åtte laks fra sultgruppen etter 3,13, 23, 33, 43, 53, 72, 96 timers sulteperiode, til transporttanken, hvor disse går frem til slakt etter ni timers simulert transport. Dette oppsettet med stor laks tilvendt et karmiljø ivaretar kravet om erstatning av uttak av mange fisk fra en reell transportsituasjon, som eventuelt måtte ha blitt repetert for ulike transporter fra ulike sulteperioder på et sjøanlegg. Oppsettet ivaretar og kravet om forbedring av et tilsvarende forsøksoppsett i merd, hvor man alternativt måtte ha trengt fisken mange ganger i en not, som igjen vil medført mye stress for fisken Nå vil man heller foreta en kontrollert sedering av hele sultgruppen i et kar før kontrollert uttak av noen individer. Gjennom en statistisk styrkeberegning er det fra andre data verifisert at n = 8 ved hvert uttak vil være tilstrekkelig til å dokumentere statistiske effektforskjeller mellom laks fra ulike sulteperioder, gitt at slike forskjeller finnes. Derved er kravet om reduksjon i bruk av forsøksfisk ivaretatt.
De forventede skadevirkningene på fisken er svært lav, da den vil bli sultet i maksimalt fire døgn. Den simulerte transporten vil foregå i inntil 9 timer ved en biomassetetthet på inntil 90 kg/m3, hvilket er representative betingelser for normal fisketransport. Fisken vil oksygeneres kontinuerlig og dens atferd vil overvåkes med videokamera i transporttanken. Humant endepunkt vil være om noen fisk skulle miste balanseevnen pga. sedering ved økende CO2 eller vise tegn på redusert trivsel ved økende NH3/NH4+.
Den forventede vitenskapelige verdi vil være å fremskaffe manglende data på tømming av tarm hos slakteklar laks ved gitt temperatur og fiskestørrelse. Data fra videodokumentasjon av fiskeatferd og kontinuerlig måling av vannparametrene temperatur, oksygen, karbondioksid, pH og ammoniakk/ammonium i transportvannet, samt blodanalyser av kortisol og laktat umiddelbart etter endt transport vil gi innsikt i fiskens velferd under de gjeldende betingelser.
Dette forsøket gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet. Den samfunnsmessige nytteverdien vil være å dokumentere hvor kort sultetid man kan anbefale før laksen kan transporteres, eksempelvis ved tilfelle av tvangsslakting tilknyttet høye påslag av lakselus.
Det er planlagt å bruke 72 laks av den gjeldende størrelse. Det tas ut åtte laks ved umiddelbar start av sultperiode for å verifisere mage/tarmfylling av fullforet fisk. Deretter overføres det åtte laks fra sultgruppen etter 3,13, 23, 33, 43, 53, 72, 96 timers sulteperiode, til transporttanken, hvor disse går frem til slakt etter ni timers simulert transport. Dette oppsettet med stor laks tilvendt et karmiljø ivaretar kravet om erstatning av uttak av mange fisk fra en reell transportsituasjon, som eventuelt måtte ha blitt repetert for ulike transporter fra ulike sulteperioder på et sjøanlegg. Oppsettet ivaretar og kravet om forbedring av et tilsvarende forsøksoppsett i merd, hvor man alternativt måtte ha trengt fisken mange ganger i en not, som igjen vil medført mye stress for fisken Nå vil man heller foreta en kontrollert sedering av hele sultgruppen i et kar før kontrollert uttak av noen individer. Gjennom en statistisk styrkeberegning er det fra andre data verifisert at n = 8 ved hvert uttak vil være tilstrekkelig til å dokumentere statistiske effektforskjeller mellom laks fra ulike sulteperioder, gitt at slike forskjeller finnes. Derved er kravet om reduksjon i bruk av forsøksfisk ivaretatt.