Til hovedinnhold

Undersøkelser av vandringsatferd til gytelaks i Lygna etter forlengelse av anadrom strekning

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Sur nedbør og aluminiumholdig vann i elvene utryddet de ville laksestammene på Sørlandet på midten av 1900 tallet. Kalking av elvevannet har fått tilbake laksen og de fleste bestandene er i dag reetablert. Dette står i stor kontrast til andre deler av Norge, der laksebestandene er under hardt press fra flere menneskeskapte trusler. Laksen er en symbol-art for Norge og laksefiske er en viktig inntektskilde for mange lokalsamfunn. I 2014 ble den anadrome strekningen i Lygna økt ved at det ble laget en laksetrapp i Kvåsfossen. Dette var tidligere en naturlig vandringsbarriere for laks og sjøaure. I tillegg ble det etablert ett laksesenter der publikum kan komme inn og observere laksen på nært hold og lære mer om livet i elva. I denne studien ønsker vi å undersøke laksens atferd i en nyåpnet elvestrekning, hvor langt opp i vassdraget den vandrer og hvor den overvintrer.

Uten kalking av elvevannet vil Lygna-laksen, og spesielt det sårbare smoltstadiet ha lav overlevelse. Det er derfor avgjørende å få svar på om laksen vandrer oppstrøms punktene der det i dag doseres kalk i elva. Oppstrøms disse punktene vil vannkvaliteten være betydelig dårligere. Det slippes årlig ca 2000 tonn kalk i elva til en verdi av rundt 1 million kroner. Kalkingsstrategien bør derfor være tilpasset laksens nye vandringsmønster.

Mange av laksene som vandrer opp Kvåsfossen vil ikke være født i dette området av elva. Det er derfor svært interessant å undersøke hvordan atferden til laksen vil være i et slikt "nyetablert område" Resultater fra et slikt forsøk vil være overførbare til liknende problemstillinger i en rekke andre laksevassdrag i Europa og Nord-Amerika.

Det søkes om å merke 100 vill Atlantisk laks (1-15 kg) med radiomerker fordelt på tre oppvandringssesonger (2018-2020). Vi vet at vannføring og temperatur varierer mye mellom år og ønsker derfor å gjennomføre studien over flere oppvandringssesonger for å få et representativt utvalg. Andre studier har vist at laks viser stor individuell variasjon i oppvandringsatferd. Vi mener derfor merking i flere sesonger vil gi et representativt bilde av denne variasjonen. Samtidig ønsker vi å undersøke variasjon i atferd mellom fisk som ankommer elva tidlig i sesongen mot fisk som ankommer seint.

Det vil bli benytte radio-merker som festes utenpå fisken. Vekten til merket som festes på ryggen til laksen vil være godt under de 2% som anbefales av kroppsvekta. Merkingen gjennomføres under anestesi av personell med betydelig erfaring i fiskehåndtering og fiskemerking spesielt. Forsøkets belastningsgrad er angitt til lett belastende.

Erstatningsalternativer til radiomerking av laks er gytefisk telling ved bruk av dykkere eller ungfiskundersøkelser. Disse metodene vil ikke gi tilstrekkelig informasjon om gytelaksens individuelle atferd. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere antall dyr til et minimum. Bruk av radio-telemetri er i seg selv et reduksjonstiltak da man skaffer svært mye data pr individ, og på denne måten kan redusere antall individer merket. I tillegg vil kunnskapen generert i prosjektet bidra til å optimalisere (redusere) antall fisk som merkes ved senere liknende studier.