Induksjon av munnhulekreft med 4-NQO
Søker om forlengelse av følgende prosjket:
Pasienter med munnhulekreft har relativt dårlig prognose for 5-års overlevelse, og det finnes ingen målrettede behandlinger for denne typen kreft. Oppbygningen og sammensetningen av vev og celler rundt en kreftsvulst er vist å påvirke sykdomsutviklingen i ulike kreftformer, særlig har immuninfiltratet og tilstedeværelse av aktiverte fibroblaster vist å kunne påvirke tumor forløp. Formålet med dette prosjektet er å undersøke endringer i tumors mikromiljø, i drenerende lymfeknuter og i systemisk immunrespons i ulike stadier av kreftutvikling. Vi har tidligere gjennomført pilotforsøk med 4NQO modellen, og sett at vi får forutsigbar utvikling av lesjoner i tungen hos musene. På grunn av stengning av dyrestall måttte piloten avsluttes før eksperimentelt endepunkt ble nådd i piloten, men vi har likevel sett at modellen vil være egnet til å studere endringer i tumor mikromiljø gjennom indukjsjon og utvikling av munnhulekreft. Modellen innebærer at vi induserer kreftutvikling i munn og svelg hos mus ved å gi karsinogenet 4-nitroquinoline-1-oxide (4NQO) i drikkevannet for å kunne følge endringer i mikromiljøet og drenerende lymfeknuter fra tidlige forstadier av kreft til fult utviklet kreftsykdom. Vi skal ha 30 forsøksmus som får 4NQO i drikkevannet i 16 uker, og 18 kontrollmus som kun får vanlig drikkevann gjennom hele perioden. Musene skal følges opp i opp til 12 uker etter avsluttet karsinogenbehandling, og avlives på ulike tidspunkt i denne oppfølgingsperioden, som vil reflektere ulike stadier i tumorforløpet. Det skal tas blodprøver flere ganger i forsøks- og oppfølgingsperioden, samt at det skal gjøres PET-scan av noen av musene for å undersøke tumorbyrden og evt. metastasering. Spredning til andre organer er svært uvanlig i denne modellen, og dersom mus utvikler metastaser blir de avlivet. Munnhulekreft er forbundet med lite symptomer fram til langt framskredet sykdom, noe man tror er med å forklare at sykdommen ofte oppdages sent. Vi skal bruke vekt som markør på velvære, og skal avlive musene dersom de taper 10% eller mer enn av vekten. Andre humane endepunkt er tegn på nedsatt velværelse som strittende pels og sturing, samt utvikling av sår i munnen. Vi skal kun jobbe med hunn-dyr for å redusere fare for slåssing og skader, og skal oppstalle flere i samme bur for å sikre naturlig sosial atferd. I tidligere studier har vi brukt materiale fra pasienter med munnhulekreft, men for å studere sekvensen av endringer og for å kunne avdekke regulerende faktorer gjennom tumorforløpet er det nødvendig å bruke en levende dyr modell. Det finnes ingen in vitro modeller som kan gjenspeile utvikling av munnhulekreft og den komplekse immunresponsen på en realistisk måte. For å oppnå valide vitenskapelige resultater trenger vi 10 forsøksmus og 6 kontrollmus på hvert tidspunkt. I dag har pasienter med munnhulekreft relativt dårlig prognose og det mangler målrettet terapi for denne kreftformen. Vi forventer at studien skal gi økt forståelse for hvordan ulike komponenter i tumors mikromiljø regulerer tumor utvikling. Dette kan danne grunnlag for utvikling av ny terapi og bidra til å bedre prognose og livskvalitet for pasienter med munnhulekreft
Pasienter med munnhulekreft har relativt dårlig prognose for 5-års overlevelse, og det finnes ingen målrettede behandlinger for denne typen kreft. Oppbygningen og sammensetningen av vev og celler rundt en kreftsvulst er vist å påvirke sykdomsutviklingen i ulike kreftformer, særlig har immuninfiltratet og tilstedeværelse av aktiverte fibroblaster vist å kunne påvirke tumor forløp. Formålet med dette prosjektet er å undersøke endringer i tumors mikromiljø, i drenerende lymfeknuter og i systemisk immunrespons i ulike stadier av kreftutvikling. Vi har tidligere gjennomført pilotforsøk med 4NQO modellen, og sett at vi får forutsigbar utvikling av lesjoner i tungen hos musene. På grunn av stengning av dyrestall måttte piloten avsluttes før eksperimentelt endepunkt ble nådd i piloten, men vi har likevel sett at modellen vil være egnet til å studere endringer i tumor mikromiljø gjennom indukjsjon og utvikling av munnhulekreft. Modellen innebærer at vi induserer kreftutvikling i munn og svelg hos mus ved å gi karsinogenet 4-nitroquinoline-1-oxide (4NQO) i drikkevannet for å kunne følge endringer i mikromiljøet og drenerende lymfeknuter fra tidlige forstadier av kreft til fult utviklet kreftsykdom. Vi skal ha 30 forsøksmus som får 4NQO i drikkevannet i 16 uker, og 18 kontrollmus som kun får vanlig drikkevann gjennom hele perioden. Musene skal følges opp i opp til 12 uker etter avsluttet karsinogenbehandling, og avlives på ulike tidspunkt i denne oppfølgingsperioden, som vil reflektere ulike stadier i tumorforløpet. Det skal tas blodprøver flere ganger i forsøks- og oppfølgingsperioden, samt at det skal gjøres PET-scan av noen av musene for å undersøke tumorbyrden og evt. metastasering. Spredning til andre organer er svært uvanlig i denne modellen, og dersom mus utvikler metastaser blir de avlivet. Munnhulekreft er forbundet med lite symptomer fram til langt framskredet sykdom, noe man tror er med å forklare at sykdommen ofte oppdages sent. Vi skal bruke vekt som markør på velvære, og skal avlive musene dersom de taper 10% eller mer enn av vekten. Andre humane endepunkt er tegn på nedsatt velværelse som strittende pels og sturing, samt utvikling av sår i munnen. Vi skal kun jobbe med hunn-dyr for å redusere fare for slåssing og skader, og skal oppstalle flere i samme bur for å sikre naturlig sosial atferd. I tidligere studier har vi brukt materiale fra pasienter med munnhulekreft, men for å studere sekvensen av endringer og for å kunne avdekke regulerende faktorer gjennom tumorforløpet er det nødvendig å bruke en levende dyr modell. Det finnes ingen in vitro modeller som kan gjenspeile utvikling av munnhulekreft og den komplekse immunresponsen på en realistisk måte. For å oppnå valide vitenskapelige resultater trenger vi 10 forsøksmus og 6 kontrollmus på hvert tidspunkt. I dag har pasienter med munnhulekreft relativt dårlig prognose og det mangler målrettet terapi for denne kreftformen. Vi forventer at studien skal gi økt forståelse for hvordan ulike komponenter i tumors mikromiljø regulerer tumor utvikling. Dette kan danne grunnlag for utvikling av ny terapi og bidra til å bedre prognose og livskvalitet for pasienter med munnhulekreft