Tidlig tørrfôrtilvenning av kveitelarver.
Kveitelarver blir startfôret på levend fôr, i hovedsak kortidsanriket Artemia. Larvene blir pr dags dato tilvendt tørrfôr etter omlag 50 dager. Det er knyttet store kostnader til produksjon av levendefôr samt at tilveksten og kvaliteten (øyevandring og pigmentering) ikke er optimal. Det er derfor ønskelig å få larvene over på et formulert fôr på et tidligere utviklings stadium. Vi vil i disse forsøkene teste hvilke av eksisterende fôr som gir best fôropptak og finne mer ut om mekanismene som påvirker opptak.
I forsøkene som omfatter opptak av partikler vil vi benytte ulike kjemiske attraktanter som tilsettes karene forut for fôring. Disse testene vi foregå i 1500 liter kar og være av kort varighet (12 timer). For testene av komersielle formulerte fôr vil vi utføre dette i mindre kar (40 liter) og varigheten vil være 5 dager. Det er ikke forventet at det i noene av forsøkene vil påføre dyrene lidelse.
Å kunne redusere bruken av levendefôr vil være av stor betydning for oppdretterene. Ved å studere mekanismene for opptak vil vi kunne forvente lavere dødelighet i larvefasen.
I forsøkene med kommersielle fôr vil vi benytte 30 larver i hvert kar. Det vil bli testet tre tidspunkt (dag 15, 22 og 28 etter startfôring). Forsøkene vil bli utført i triplikat. Sum antall kveitelarver som brukes er 630 stk.
Forsøkene med tilsetting av kjemiske attraktanter til oppdrettsvannet vil være, som nevnt, av kort varighet for deretter å bli behandlet som ordinære enheter. Det vil bli tatt ut 20 larver forut for forsøksstart og 30 larver etter behandling. Fire ulike attraktanter vil bli testet ved 3 ulike tidspunkt (dag 1, 10 og 20 etter startfôring) i tillegg til kontrollgruppe. Forsøkene blir utført uten replikater men med 3 gjenntak (forskjellige larvegrupper).
Det har til nå ikke lykkes å startfôre kveitelarver i små systemer. Det er derimot mulig å overføre larvene til mindre systemer etter at de har kommet gjennom den første startfôringsperioden. Forsøkene med attraktanter og fôropptak blir derfor utført i 1500 liters startfôringskar hvor en fra før har gode resultater. Forsøkene med tidlig tørrfôrtilvending blir utført i små enheter da disse larvene har vært gjennom den kritiske fasen. Dette medfører at det benyttes et minimum av forsøksdyr.
I forsøkene som omfatter opptak av partikler vil vi benytte ulike kjemiske attraktanter som tilsettes karene forut for fôring. Disse testene vi foregå i 1500 liter kar og være av kort varighet (12 timer). For testene av komersielle formulerte fôr vil vi utføre dette i mindre kar (40 liter) og varigheten vil være 5 dager. Det er ikke forventet at det i noene av forsøkene vil påføre dyrene lidelse.
Å kunne redusere bruken av levendefôr vil være av stor betydning for oppdretterene. Ved å studere mekanismene for opptak vil vi kunne forvente lavere dødelighet i larvefasen.
I forsøkene med kommersielle fôr vil vi benytte 30 larver i hvert kar. Det vil bli testet tre tidspunkt (dag 15, 22 og 28 etter startfôring). Forsøkene vil bli utført i triplikat. Sum antall kveitelarver som brukes er 630 stk.
Forsøkene med tilsetting av kjemiske attraktanter til oppdrettsvannet vil være, som nevnt, av kort varighet for deretter å bli behandlet som ordinære enheter. Det vil bli tatt ut 20 larver forut for forsøksstart og 30 larver etter behandling. Fire ulike attraktanter vil bli testet ved 3 ulike tidspunkt (dag 1, 10 og 20 etter startfôring) i tillegg til kontrollgruppe. Forsøkene blir utført uten replikater men med 3 gjenntak (forskjellige larvegrupper).
Det har til nå ikke lykkes å startfôre kveitelarver i små systemer. Det er derimot mulig å overføre larvene til mindre systemer etter at de har kommet gjennom den første startfôringsperioden. Forsøkene med attraktanter og fôropptak blir derfor utført i 1500 liters startfôringskar hvor en fra før har gode resultater. Forsøkene med tidlig tørrfôrtilvending blir utført i små enheter da disse larvene har vært gjennom den kritiske fasen. Dette medfører at det benyttes et minimum av forsøksdyr.