Bruk av pasientderiverte xenograftmodeller (PDXer) for å optimalisere behandling for behandlingsresistente pasienter og for å muliggjøre relevante pre-kliniske testinger av nye medikamenter
PDXer kan etableres ved å direkte transplantere ferskt tumormateriale i immunsupprimerte mus. PDX-modeller har vist seg å bevare relevant molekylær og biologisk heterogenisitet for pasienttumoren. Det finnes eksempler i litteraturen der ulike lymfomtyper har blitt etablert som PDX og at disse reflekter pasienttumorens heterogenisitet og også immunfenotypisk, transkripsjonelt og genetisk. Disse modellene kan benyttes i likhet med fase-II kliniske studier, med den store fordelen at hver xenograft kan injiseres i mange dyr som muliggjør direkte sammenlikning av behandlingen med kontrolltumor i samme tumormodell. Fase II-studier vil i 9 av 10 tilfeller feile ved utprøving av nye medikamenter, og testing i PDX-modeller vil kunne medføre en forbedring i hvilke medikamenter som går til testing i pasienter.
Vi ønsker derfor å etablere relevante PDX-modeller for B-cellelymfomer der vi kan teste ut nye småmolekylære hemmere for målprotein det til nå ikke finnes gode hemmere for. Det forelegger data for hemmerene som viser god effekt in vitro.
Vårt langsiktige mål er å kunne finne nye behandlingsalternativer for lymfompasienter som ikke blir friske av dagens standardbehandlinger. Vi ønsker også å finne ut om disse nye medikamentene som hemmer andre cellelære prosesser enn det som i dag benyttes i behandlingen av lymfom kan overkomme resistensproblematikken ved dagens behandlingstilbud, eller om dette kan brukes i førstelinjebehandling av pasienter med lymfom.
De forventede uheldige effektene på dyrene vil i hovedsak være relatert til tumorvekst. Andre uheldige effekter kan også oppstå, som respirasjon av medisinblandingen som følge av per os behandling eller uønskede effekter av hemmerene.
Det vil bli brukt maksimum 471 NSG mus i dette forsøket.
Vi vil bruke så få mus som mulig for å oppnå solide og signifikante resultat og benytter eksisterende kunnskap om tumormodellen og medikamentet for å oppnå dette. Vi vil ikke repetere forsøket dersom vi får solide resultat på første forsøk, selv om dette har vært gjengs måte å validere resultater på tidligere. Dersom vi skal repetere data, vil det være med ulike PDX-modeller som representerer annen type lymfom for å undersøke hvorvidt medikamentene har effekt på alle typer av B cellelymfom.
Vi ønsker derfor å etablere relevante PDX-modeller for B-cellelymfomer der vi kan teste ut nye småmolekylære hemmere for målprotein det til nå ikke finnes gode hemmere for. Det forelegger data for hemmerene som viser god effekt in vitro.
Vårt langsiktige mål er å kunne finne nye behandlingsalternativer for lymfompasienter som ikke blir friske av dagens standardbehandlinger. Vi ønsker også å finne ut om disse nye medikamentene som hemmer andre cellelære prosesser enn det som i dag benyttes i behandlingen av lymfom kan overkomme resistensproblematikken ved dagens behandlingstilbud, eller om dette kan brukes i førstelinjebehandling av pasienter med lymfom.
De forventede uheldige effektene på dyrene vil i hovedsak være relatert til tumorvekst. Andre uheldige effekter kan også oppstå, som respirasjon av medisinblandingen som følge av per os behandling eller uønskede effekter av hemmerene.
Det vil bli brukt maksimum 471 NSG mus i dette forsøket.
Vi vil bruke så få mus som mulig for å oppnå solide og signifikante resultat og benytter eksisterende kunnskap om tumormodellen og medikamentet for å oppnå dette. Vi vil ikke repetere forsøket dersom vi får solide resultat på første forsøk, selv om dette har vært gjengs måte å validere resultater på tidligere. Dersom vi skal repetere data, vil det være med ulike PDX-modeller som representerer annen type lymfom for å undersøke hvorvidt medikamentene har effekt på alle typer av B cellelymfom.