Kan Enterococcus hirae være årsak til spedgrisdiaré i Norge?
Hovedmål: Undersøke om Enterococcus hirae er assosiert med spedgrisdiaré i Norge gjennom strukturert prøvetakning.
Delmål:
1. Undersøke forekomst av E. hirae hos spedgriser i besetninger med spedgrisdiaré, sammenlignet med friske besetninger.
2. Studere betydningen av E. hirae for utviklingen av spedgrisdiaré ved å undersøke sammenhengen mellom patologiske forandringer i tarmen og forekomst av E. hirae.
3. Gjøre genetiske sammenligninger mellom sjukdomsassosierte E. hirae fra Norge og Sverige.
Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til forbedret dyrehelse og dyrevelferd, og dermed en bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Dagens forbrukere stiller høye krav til god dyrevelferd og lavt antibiotikaforbruk, og for å kunne opprettholde en konkurransedyktig svineproduksjon er det helt nødvendig med en bedre håndtering av diaréproblemer hos nyfødte spedgriser.
I Skandinavia har spedgrisdiaré først og fremst vært forårsaket av bakterielle infeksjoner, hvorav Escherichia (E.) coli har vært den hyppigst isolert bakterien. I sjeldnere tilfeller (og i enkelte geografiske områder) har diaréen vært forårsaket av Clostridium (C.) perfringens type C. Disse infeksjonene kan man forebygge ved å vaksinere purkene før grising.
I de senere år har det imidlertid kommet rapporter fra flere steder i Europa som beskriver problemer med spedgrisdiaré til tross for rutinemessig vaksinasjon og gode hygienerutiner i besetningene. Denne endringen i sjukdommens opptreden har gitt opphav til navnet «Den nye spedgrisdiaréen» eller «New neonatal porcine diarrhoea» (NNPD). Utredninger av NNPD i Sverige og Danmark har også funnet at stadig flere tilfeller av spedgrisdiaré ikke er forårsaket av «klassiske» patogener som enterotoksinproduserende E. coli, C. perfringens type C eller koksidier. De har heller ikke kunnet påvise noen kobling til C. perfringens type A, C. difficile eller enteropatogene virus. I stedet har de funnet en kobling mellom diaréen og en økt kolonisering av tarmen med enterokokker, mer spesifikt med arten Enterococcus (E.) hirae
Ved hjelp av informasjon fra den regionale Helsetjenesten for svin, vil prosjektet plukke ut fem besetninger på Østlandet med tilbakevendende problemer med spedgrisdiaré. Fem friske kontrollbesetninger velges ut i samme område. Helsetjenesten for svin besøker alle besetninger i prosjektet. I hver besetning prøvetas fem spedgriser (< 7 dager) med kliniske tegn på diaré. Grisen må være ubehandlet. De utvalgte grisene avlives og obduseres på gården, og aktuelle vevsprøver uttas for histopatologisk undersøkelse og virologiske analyser. I tillegg skal det tas kullsvaberprøver fra tynntarm og endetarm for bakteriologiske undersøkelser fra de obduserte grisene, samt kullsvaber fra endetarm fra fem syke og fem friske griser. i samme besetning.
Prosjektet innebærer ikke skadepåførende inngrep på forsøksdyrene. Det velges ut besetninger med diaréproblemer, og representative spedgriser vil bli avlivet før obduksjon og videre prøvetaking. Det er også ønskelig å avlive et tilsvarende antall friske spedgriser i kontrollbesetningene da dette er nødvendig for å kunne sammenligne bakteriesammensetningen i tarmen hos frisk spedgris og spedgris med diaré, og i tillegg se om det er forskjeller når det gjelder histopatologiske og virologiske funn.
Delmål:
1. Undersøke forekomst av E. hirae hos spedgriser i besetninger med spedgrisdiaré, sammenlignet med friske besetninger.
2. Studere betydningen av E. hirae for utviklingen av spedgrisdiaré ved å undersøke sammenhengen mellom patologiske forandringer i tarmen og forekomst av E. hirae.
3. Gjøre genetiske sammenligninger mellom sjukdomsassosierte E. hirae fra Norge og Sverige.
Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til forbedret dyrehelse og dyrevelferd, og dermed en bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Dagens forbrukere stiller høye krav til god dyrevelferd og lavt antibiotikaforbruk, og for å kunne opprettholde en konkurransedyktig svineproduksjon er det helt nødvendig med en bedre håndtering av diaréproblemer hos nyfødte spedgriser.
I Skandinavia har spedgrisdiaré først og fremst vært forårsaket av bakterielle infeksjoner, hvorav Escherichia (E.) coli har vært den hyppigst isolert bakterien. I sjeldnere tilfeller (og i enkelte geografiske områder) har diaréen vært forårsaket av Clostridium (C.) perfringens type C. Disse infeksjonene kan man forebygge ved å vaksinere purkene før grising.
I de senere år har det imidlertid kommet rapporter fra flere steder i Europa som beskriver problemer med spedgrisdiaré til tross for rutinemessig vaksinasjon og gode hygienerutiner i besetningene. Denne endringen i sjukdommens opptreden har gitt opphav til navnet «Den nye spedgrisdiaréen» eller «New neonatal porcine diarrhoea» (NNPD). Utredninger av NNPD i Sverige og Danmark har også funnet at stadig flere tilfeller av spedgrisdiaré ikke er forårsaket av «klassiske» patogener som enterotoksinproduserende E. coli, C. perfringens type C eller koksidier. De har heller ikke kunnet påvise noen kobling til C. perfringens type A, C. difficile eller enteropatogene virus. I stedet har de funnet en kobling mellom diaréen og en økt kolonisering av tarmen med enterokokker, mer spesifikt med arten Enterococcus (E.) hirae
Ved hjelp av informasjon fra den regionale Helsetjenesten for svin, vil prosjektet plukke ut fem besetninger på Østlandet med tilbakevendende problemer med spedgrisdiaré. Fem friske kontrollbesetninger velges ut i samme område. Helsetjenesten for svin besøker alle besetninger i prosjektet. I hver besetning prøvetas fem spedgriser (< 7 dager) med kliniske tegn på diaré. Grisen må være ubehandlet. De utvalgte grisene avlives og obduseres på gården, og aktuelle vevsprøver uttas for histopatologisk undersøkelse og virologiske analyser. I tillegg skal det tas kullsvaberprøver fra tynntarm og endetarm for bakteriologiske undersøkelser fra de obduserte grisene, samt kullsvaber fra endetarm fra fem syke og fem friske griser. i samme besetning.
Prosjektet innebærer ikke skadepåførende inngrep på forsøksdyrene. Det velges ut besetninger med diaréproblemer, og representative spedgriser vil bli avlivet før obduksjon og videre prøvetaking. Det er også ønskelig å avlive et tilsvarende antall friske spedgriser i kontrollbesetningene da dette er nødvendig for å kunne sammenligne bakteriesammensetningen i tarmen hos frisk spedgris og spedgris med diaré, og i tillegg se om det er forskjeller når det gjelder histopatologiske og virologiske funn.