Grensevilt - merking av elg
Prosjektets mål er å legge grunnlag for en bedre grenseoverskridende, inkluderende, konfliktreduserende forvaltning av elg, ulv og jerv i barskogen i Indre Skandinavia, på tvers av riksgrensen og sør for det samiske tamreinområdet. Ved en kombinasjon av ny kunnskap, nettverksbygging og økt dialog på tvers av riksgrensen vil GRENSEVILT redusere grensebarrierer og stimulere til bærekraftig bruk av skogens ressurser som tar hensyn til de ulike interessene innenfor regionens natur- og kulturarv.
De siste fire årene har det skjedd viktige endringer i Indre Skandinavia. En halvering i elgavskytningen i deler av regionen sammenfaller med en fortetning av ulvestammen og jervens tilbakekomst til barskogen. Det er imidlertid store kunnskapshull når det gjelder betydningen av ulike årsaker til nedgangen i elgavskytning, konsekvensene av en fortettet ulvebestand, og skogsjervens økologi. Vi vil derfor bygge opp et forskningsbasert, forvaltningsrelevant kunnskapsgrunnlag for å belyse grenserelaterte problemstillinger rundt samspillet mellom kulturarv (jakt og skogbruk) og naturarv (elg, ulv og jerv) i barskogområdene i Indre Skandinavia, bl.a. effekter av grensekryssende elgtrekk, ulike faktorers påvirkning på elgbestanden, ulvens uttak av elg i en fortettet ulvebestand, jervens økologi og påvirkning på elgbestanden, og menneskets og ulvens effekt på skogsjervens tilbakekomst.
Vi planlegger å merke inntil 35 elger per år i årene 2018, 2019 og 2020 med GPS-halsbånd. Dyrene vil bedøves fra helikopter i tråd med tidligere merkeprosjekter på elg. Halsbåndene er utstyrt med drop-off som gjør at de åpnes og sklir av etter at studieperioden er over. Erfaringsmessig har denne håndteringen av elg minimalt med skadevirkninger. Dessuten vil inntil 18 av de GPS-merkede dyrene i tillegg få applisert en biosensor under huden, som måler temperatur, hjertefrekvens, EKG og aktivitet.
For denne anvendte problemstillingen er det ikke mulig å erstatte viltlevende dyr med fangenskapdyr av samme eller andre arter - akkurat fordi miljøfaktorene og samspillet mellom elg og rovdyr er sentrale. Vårt utvalg med inntil 35 dyr per år er resultatet av de høye kostnadene forbundet med fangst og utstyr, og vi vil få alvorlige problemer vedrørende representativitet hvis vi vesentlig reduserer antall forsøksdyr. Vi har bestilt det nyeste utstyret som for tiden er tilgjengelig på markedet (GPS, biosensorer), og vi vil under all håndtering av dyr ha dyrevelferd og helse som prioritert formål.
De siste fire årene har det skjedd viktige endringer i Indre Skandinavia. En halvering i elgavskytningen i deler av regionen sammenfaller med en fortetning av ulvestammen og jervens tilbakekomst til barskogen. Det er imidlertid store kunnskapshull når det gjelder betydningen av ulike årsaker til nedgangen i elgavskytning, konsekvensene av en fortettet ulvebestand, og skogsjervens økologi. Vi vil derfor bygge opp et forskningsbasert, forvaltningsrelevant kunnskapsgrunnlag for å belyse grenserelaterte problemstillinger rundt samspillet mellom kulturarv (jakt og skogbruk) og naturarv (elg, ulv og jerv) i barskogområdene i Indre Skandinavia, bl.a. effekter av grensekryssende elgtrekk, ulike faktorers påvirkning på elgbestanden, ulvens uttak av elg i en fortettet ulvebestand, jervens økologi og påvirkning på elgbestanden, og menneskets og ulvens effekt på skogsjervens tilbakekomst.
Vi planlegger å merke inntil 35 elger per år i årene 2018, 2019 og 2020 med GPS-halsbånd. Dyrene vil bedøves fra helikopter i tråd med tidligere merkeprosjekter på elg. Halsbåndene er utstyrt med drop-off som gjør at de åpnes og sklir av etter at studieperioden er over. Erfaringsmessig har denne håndteringen av elg minimalt med skadevirkninger. Dessuten vil inntil 18 av de GPS-merkede dyrene i tillegg få applisert en biosensor under huden, som måler temperatur, hjertefrekvens, EKG og aktivitet.
For denne anvendte problemstillingen er det ikke mulig å erstatte viltlevende dyr med fangenskapdyr av samme eller andre arter - akkurat fordi miljøfaktorene og samspillet mellom elg og rovdyr er sentrale. Vårt utvalg med inntil 35 dyr per år er resultatet av de høye kostnadene forbundet med fangst og utstyr, og vi vil få alvorlige problemer vedrørende representativitet hvis vi vesentlig reduserer antall forsøksdyr. Vi har bestilt det nyeste utstyret som for tiden er tilgjengelig på markedet (GPS, biosensorer), og vi vil under all håndtering av dyr ha dyrevelferd og helse som prioritert formål.