Cerebral perfusjon og metabolisme ved normovenilasjon (pCO2 5-5.5 kPa) og premissiv hyperkapni (pCO2 6.5-7 kPa) etter hjertestans i en grisemodell. (copy)
Vellykket resusitering er første steg mot overlevelse etter hjertestans.De fleste pasientene vil trenge forbigående organstøttende behandling de første dagene etter hjertestans, og kvaliteten av denne behandlingen påvirker overlevelsen. Gjeldene retningslinjer anbefaler normoventilasjon de første kritiske dagene etter vellykket gjenopplivning, men registerstudier har vist korrelasjon mellom "underventilasjon", eller permissiv hypokapni, og bedret overevelse, og stiller dermed spørsmål om det kan gagne pasientene å øke mengden karbondioksyd (pCO2) i blod ved å redusere ventilasjonen. Det er et kjent fenomen at økt karbondioksyd i blod øker cerebral blodstrømgjennomstrømning ved å dilatere blodkarene i hjernen. Det er ikke kjent om disse mekanismene fungerer etter en global iskjemisk episode som ved hjertestans, og om evt økt cerebral blodstrømgjennomstrømning vil redusere den iskjemisk hjerneskaden. Det er heller ikke kjent hvordan disse mekanismene fungerer over spekteret av anbefalt temperaturregulering. Vi ønsker i dette forsøket å undersøke effekten av permissiv hyperkapni etter hjertestans, ved både normotermi og hypotermi i en grisemodell.
Grisene gis narkose før instrumentering av måleinstrumenter i hjertet, hjerne og blodkar. Etter instrumentering gis grisene hjertestans i 10 minutter før de resusciteres. Ved forsøkets slutt ca 4 timer senere avlives grisene. Vi beregner å trenge 48 gris på ca 35 kg for å teste effektene av permissiv hyperkapni ved to forskjellige temeraturer. Resultatene vil gi viktig innsikt til planleggingen av en klinisk randomisert studie som håper å kunne demonstrere effekt av et nytt behandlingsalternativ for mennesker som rammes av hjertestans.
Erstatning: forsøket tar sikte på å undersøke kompleks patofysiologisk respons på ulike pCO2 verdier etter hjertestans. Det er allerede undersøkt i humane registerstudier. Prosjektleder har ikke lykkes å finne gode alternativ til dyreforsøk.
Reduksjon: ved bruk av erfaring fra tidligere forsøk på samme hjertestansmodell, samt resultater fra kliniske registerstudier vil styreberegningen bidra til å gi korrekt estimat av antall dyr som trengs slik at man ikke bruker flere dyr enn nødvendig. Pilotforsøk inkluderes i studien så langt det lar seg gjøre.
Forbedring: forholdene for dyrene førsøkes bedres ved å korte ned oppstalling ved forsøkningsinstitusjon, gi fri tilgang til mat og drikke, og ved å sikre god bedøvelse under hele forsøket.
Grisene gis narkose før instrumentering av måleinstrumenter i hjertet, hjerne og blodkar. Etter instrumentering gis grisene hjertestans i 10 minutter før de resusciteres. Ved forsøkets slutt ca 4 timer senere avlives grisene. Vi beregner å trenge 48 gris på ca 35 kg for å teste effektene av permissiv hyperkapni ved to forskjellige temeraturer. Resultatene vil gi viktig innsikt til planleggingen av en klinisk randomisert studie som håper å kunne demonstrere effekt av et nytt behandlingsalternativ for mennesker som rammes av hjertestans.
Erstatning: forsøket tar sikte på å undersøke kompleks patofysiologisk respons på ulike pCO2 verdier etter hjertestans. Det er allerede undersøkt i humane registerstudier. Prosjektleder har ikke lykkes å finne gode alternativ til dyreforsøk.
Reduksjon: ved bruk av erfaring fra tidligere forsøk på samme hjertestansmodell, samt resultater fra kliniske registerstudier vil styreberegningen bidra til å gi korrekt estimat av antall dyr som trengs slik at man ikke bruker flere dyr enn nødvendig. Pilotforsøk inkluderes i studien så langt det lar seg gjøre.
Forbedring: forholdene for dyrene førsøkes bedres ved å korte ned oppstalling ved forsøkningsinstitusjon, gi fri tilgang til mat og drikke, og ved å sikre god bedøvelse under hele forsøket.