Til hovedinnhold

Blodprøvetaking hos frisk privateiet hund. Hvor ofte utsettes hunder for langtidsvirkende antikoagulerende rotte- og musegifter (LAARs)

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Forgiftning av hund med LAARs er et kjent problem, men omfanget og alvorlighetsgrad i Norge og andre land er ukjent. Rottegiftforgiftning er en utilsiktet konsekvens av bruken som middel til å holde nede rotte- og musebestandene. LAARs gir blødninger og dødsfall hos dyr som inntar åte. Hunder som spiser rottegift kan bli forgiftet og få symptomer som slapphet, appetittløshet og blødninger. Hvert år dør og obduseres det flere hunder av slik forgiftning tross behandling, men vi vet ikke hvor mange hunder som blir forgiftet i Norge. Nedbrytningen av LAARs hos hund er ikke kjent og vi studerer nedbrytningskinetikken og behandlingen av LAARsforgiftning hos spontalt forgiftede hundepasienter.

I dag vet vi at et stort antall hunder har fått i seg rottegift uten at det er blødningssymptomer eller at eier vet at hunden har fått i seg muse- eller rottegift. Kunnskapen stammer fra en undersøkelse i 2015 ved NMBU-Veterinærhøgskolen viste dessuten at det fantes LAARs i leveren hos ca. 20 % av tilfeldig obduserte hunder som ikke hadde vært mistenkt for forgiftning!
Det foreligger ikke undersøkelser i over forekomsten av LAARs i blod og avføring hos friske hunder. Det er heller ikke kjent hvordan hundene får i seg rottegiften i de aller fleste tilfellene. Men vi vet at det må stamme fra åte som inneholder LAARs fordi disse stoffene er menneskelaget og forekommer ikke i naturen.
Vi ønsker å undersøke forekomsten av LAARs i hundepopulasjonen i Norge gjennom en prospektiv prevalensstudie hos 100 friske hunder.

Ved å kartlegge forekomsten av LAARs hos friske individer kan vi få informasjon om «bakgrunnsbelastningen» av LAARs hos friske dyr, mulig miljøbelastning og innsikt i mulige smittekilder for rottegiften. I tillegg vil det være viktig for diagnostikken av LAARs hos forgiftede dyr. Informasjonen vil også ha betydning for utleggelse av åte og for belastingen i miljøet generelt. Dessuten vil innsikt i nivåer hos friske hunder gi oss nye mulige hypoteser for en eventuell klinisk betydning av lave nivåer av rottegift i kroppen. Alt dette kan være meget relevant for menneskers helse og mulig skadelige effekter ved utilsiktet eksponering hos voksne og barn, så vel som hos viltlevende virveldyr.

Hundene vil ikke ha skadevirkninger av blodprøvetakingen. Eier er med under prøvetakingen og har på forhånd fått informasjon og undertegnet et godkjenningsskjema for deltagelse.