Pilot- smitteforsøk med infeksiøs lakseanemi virus HPR0, lavvirulent og høyvirulent i Atlantisk laks
Formålet med forsøket er todelt.
Del 1: Å etablere en smittemodell med det lavvirulente infeksiøs lakseanemivirus HPR0. Dette viruset er ikke mulig å dyrke på celler i laboratoriet og det er derfor vanskelig å studere effekten viruset har på fiskeceller. Til nå har vi brukt materiale fra kjente utbrudd av infeksjonen i felt, men for å kunne studere infeksjonen bedre har vi behov for en smittemodell. Tidligere forsøk på smitte med HPR0 virus har ikke vært suksessfulle. Vi bruker derfor ny kunnskap og tester ut 2 nye måter å smitte fisken på basert på kunnskap vi har tilegnet oss fra feltmateriale og fra arbeid med mer virulente former av ILAvirus. Skadevirkning på fisken ved HPR0 smitte er minimal til moderat da dette er et lavpatogent virus. HPR0 virus kan derimot utvikle seg til mer høyvirulente former ved mutasjon, og dermed vil forekomst av dette viruset være en risikofaktor for utvikling av sykdommen ILA. Ved å vite mer om hvordan HPR0 opptrer i fisken kan vi bidra til å oppdage smitte tidligere og dermed redusere forekomsten av viruset.
Del 2: Å undersøke sykdomsutviklingen ved den alvorlige smittsomme sykdommen infeksiøs lakseanemi, spesifikt effekten viruset har på fiskens røde blodceller. Vi vet at de røde blodcellene skades når fisken infiseres, men vi vet lite om hvordan denne skaden oppstår. Da infeksjon med viruset kan være dødelig for fisken vil forsøket naturligvis medføre skade på dyrene. Alle dyrene vil bli avlivet i løpet av forsøket. Basert på tidligere smitteforsøk har vi estimert at tiden fra smitte til de blir syke (og dermed avlivet) varierer fra 8 til 16 dager.
På forhånd har vi foretatt in vitro laboratorieundersøkelser med blod fra frisk laks. Vi har også undersøkt blod fra laks (svimere) fra verifiserte utbrudd av ILA. Dette har bidratt til å forbedre våre analyser, og vi har utarbeidet metoder for å bruke blodet fra en fisk til mange ulike analyser slik at antall fisk som brukes i forsøket kan reduseres.
ILA forekommer hos Atlantisk laks i oppdrett - ca 10-15 utbrudd hvert år de seneste årene. Økonomiske og driftsmessige konsekvenser er enorme. Ved å vite mer om hvorfor og hvordan fisken blir syk vil vi kunne gi bedre råd om håndtering, ha mulighet til å oppdage sykdom tidligere og dermed redusere spredning til andre anlegg i nærheten og unngå at et stort antall dyr blir syke. Dette vil redusere de negative konsekvensene for næringen.
Laks fra del 2 blir kontrollfisk for del 1, og fisk fra del 1 blir kontrollfisk for del 2. Totalt ønsker vi å bruke 250 Atlantisk laks, der 100 fisk blir infisert med ILAV HPR0, 100 fisk med et lavvirulent ILAvirus og 50 fisk med høyvirulent virus.
Del 1: Å etablere en smittemodell med det lavvirulente infeksiøs lakseanemivirus HPR0. Dette viruset er ikke mulig å dyrke på celler i laboratoriet og det er derfor vanskelig å studere effekten viruset har på fiskeceller. Til nå har vi brukt materiale fra kjente utbrudd av infeksjonen i felt, men for å kunne studere infeksjonen bedre har vi behov for en smittemodell. Tidligere forsøk på smitte med HPR0 virus har ikke vært suksessfulle. Vi bruker derfor ny kunnskap og tester ut 2 nye måter å smitte fisken på basert på kunnskap vi har tilegnet oss fra feltmateriale og fra arbeid med mer virulente former av ILAvirus. Skadevirkning på fisken ved HPR0 smitte er minimal til moderat da dette er et lavpatogent virus. HPR0 virus kan derimot utvikle seg til mer høyvirulente former ved mutasjon, og dermed vil forekomst av dette viruset være en risikofaktor for utvikling av sykdommen ILA. Ved å vite mer om hvordan HPR0 opptrer i fisken kan vi bidra til å oppdage smitte tidligere og dermed redusere forekomsten av viruset.
Del 2: Å undersøke sykdomsutviklingen ved den alvorlige smittsomme sykdommen infeksiøs lakseanemi, spesifikt effekten viruset har på fiskens røde blodceller. Vi vet at de røde blodcellene skades når fisken infiseres, men vi vet lite om hvordan denne skaden oppstår. Da infeksjon med viruset kan være dødelig for fisken vil forsøket naturligvis medføre skade på dyrene. Alle dyrene vil bli avlivet i løpet av forsøket. Basert på tidligere smitteforsøk har vi estimert at tiden fra smitte til de blir syke (og dermed avlivet) varierer fra 8 til 16 dager.
På forhånd har vi foretatt in vitro laboratorieundersøkelser med blod fra frisk laks. Vi har også undersøkt blod fra laks (svimere) fra verifiserte utbrudd av ILA. Dette har bidratt til å forbedre våre analyser, og vi har utarbeidet metoder for å bruke blodet fra en fisk til mange ulike analyser slik at antall fisk som brukes i forsøket kan reduseres.
ILA forekommer hos Atlantisk laks i oppdrett - ca 10-15 utbrudd hvert år de seneste årene. Økonomiske og driftsmessige konsekvenser er enorme. Ved å vite mer om hvorfor og hvordan fisken blir syk vil vi kunne gi bedre råd om håndtering, ha mulighet til å oppdage sykdom tidligere og dermed redusere spredning til andre anlegg i nærheten og unngå at et stort antall dyr blir syke. Dette vil redusere de negative konsekvensene for næringen.
Laks fra del 2 blir kontrollfisk for del 1, og fisk fra del 1 blir kontrollfisk for del 2. Totalt ønsker vi å bruke 250 Atlantisk laks, der 100 fisk blir infisert med ILAV HPR0, 100 fisk med et lavvirulent ILAvirus og 50 fisk med høyvirulent virus.