WhaleHealth
Nivået av miljøgifter i knølhval (Megaptera novaeangliae) og spekkhogger (Orcinus orca) som oppholder seg langs norskekysten har aldri eller i liten grad vært studert. I de tilgjengelige miljøgiftdata som finnes på spekkhogger fra minimum ti år tilbake i tid er spekkhogger langs den nordlige delen av norskekysten blant de høyest kontaminerte marine pattedyrene i Arktis. Til tross for denne kunnskapen har effektene dette kan ha på dyrenes helse aldri vært studert. En sannsynlig forklaring på dette er utfordringer knyttet til prøvetaking av eksempelvis blod fra disse store pattedyrene. Blod er som regel det prøvematerialet som benyttes for å måle helseparametere i både dyr og mennesker. I noen forskningsmiljøer har det vært jobbet med blåsten fra hval som erstatning for blod ettersom blåsten som kommer fra lungene består av slim og damp som inneholder alt fra hormoner og andre proteiner til metabolitter. Komponenter i blåsten kan muligens brukes som helseindikatorer. Blåsten kan screenes for disse helseindikatorene (f.eks. metabolomics) og korreleres opp mot miljøgiftnivåer som tradisjonelt sett måles i fettet for å se etter mulige sammenhenger.
Hensikten med prosjektet er å undersøke om ikke-invasive metoder kan benyttes for å si noe om helsetilstand og effekter av miljøgifter på dyrene. Med andre ord så ønsker vi i dette prosjektet å undersøke om blåst kan brukes fremfor blodprøver. Blåst vil bli samplet ved å fly 1-2 meter over hvalen med en drone (ca 3 kg) med prøvetakere (50-100 gram) festet til luftfartøyet. Det er ingen kontakt mellom prøvetakingsutstyret for blåst og selve dyret, men blåsten fanges opp fra luftrommet over hvalen etter utånding. Søknaden til FOTS gjelder som sådan tillatelse til å ta fettbiopsi på totalt 40 hval, 24 spekkhogger og 16 knølhval, ettersom det per i dag ikke eksisterer noen annen vel etablert måte for å kunne måle nivåene av miljøgifter i hval. Forventet skadevirkning vil være knyttet til biopsiprøvene vi må ta. Denne typen prøver må samles inn ved at små hule stålpiler skytes mot hvalen ved hjelp av et håndholdt våpen. Biopsiene vil bestå av hud og spekk og vil være i størrelsesorden 1-5 gram per dyr avhengig av treffvinkel.
Hensikten med prosjektet er å undersøke om ikke-invasive metoder kan benyttes for å si noe om helsetilstand og effekter av miljøgifter på dyrene. Med andre ord så ønsker vi i dette prosjektet å undersøke om blåst kan brukes fremfor blodprøver. Blåst vil bli samplet ved å fly 1-2 meter over hvalen med en drone (ca 3 kg) med prøvetakere (50-100 gram) festet til luftfartøyet. Det er ingen kontakt mellom prøvetakingsutstyret for blåst og selve dyret, men blåsten fanges opp fra luftrommet over hvalen etter utånding. Søknaden til FOTS gjelder som sådan tillatelse til å ta fettbiopsi på totalt 40 hval, 24 spekkhogger og 16 knølhval, ettersom det per i dag ikke eksisterer noen annen vel etablert måte for å kunne måle nivåene av miljøgifter i hval. Forventet skadevirkning vil være knyttet til biopsiprøvene vi må ta. Denne typen prøver må samles inn ved at små hule stålpiler skytes mot hvalen ved hjelp av et håndholdt våpen. Biopsiene vil bestå av hud og spekk og vil være i størrelsesorden 1-5 gram per dyr avhengig av treffvinkel.