Til hovedinnhold

The role of carboxyl ester lipase in pancreatic disease

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
1. Formål.
Karboksylester-lipase (CEL) er et fordøyelsesenzym som hovedsakelig uttrykkes i bukspyttkjertelens acinærceller. Medfødte varianter i CEL-genet forårsaker utvikling av kronisk pankreatitt og diabetes i mennesker. Et prosjekt der vi studerer den sykdomsfremkallende effekten av CEL ved hjelp av transgene mus er godkjent for perioden desember 2017 - desember 2021. Resultater fra dette prosjektet viser at vi har laget de første muselinjene som utvikler spontan kronisk pankreatitt basert på mutasjoner i et lipase-gen. Heterozygote CEL-mus utvikler pankreatitt ved 3-6 måneders alder, men ikke diabetes selv etter ett års oppfølging. I det utvidete prosjektet ønsker vi å undersøke om musene utvikler diabetes dersom de gjøres homozygote, eventuelt sammensatt («compound») heterozygote tilsvarende det vi ser i familier med CEL-indusert pankreatitt. Vårt overordnede mål er å utvikle terapi mot kronisk pankreatitt, noe som igjen vil kunne forhindre utvikling av diabetes og pancreascancer i personer med CEL-mutasjon eller andre genetiske årsaker til pankreatitt.

2. Skadevirkninger.
Det forventes lett til moderat belastning på musene dersom de utvikler både kronisk pankreatitt og diabetes.

3. Forventet nytteverdi
Forsøket vil gi grunnleggende kunnskap om hvordan diabetes oppstår som en konsekvens av kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Dette vil danne et nødvendig grunnlag for effektiv forebygging, bedre diagnostikk og virksom behandling av pasientene.

4. Antall dyr og art
Vi ønsker å utvide antall dyr med totalt 488 mus. Dette tallet er satt til et minimum av det som trengs, basert på statistisk styrke-analyse.

5. Hvordan etterleve 3R
Erstatning: Både kronisk pankreatitt og diabetes er multisystemisk sykdommer. De kan ikke modellers i cellekulturer selv om noen basale molekylære mekanismer kan studeres på denne måten. Betingelsene for utvikling av pankreatitt og diabetes kan heller ikke dupliseres i lavere dyrearter på grunn av store forskjeller i bukspyttkjertelens anatomi og fordi proteinuttrykket avviker vesentlig fra det som er tilfelle i pattedyr.
Reduksjon: Vi vil tilstrebe en effektiv avl og god planlegging vedrørende bruken av avkom slik at vi benytter et minimum av avlsdyr. Samtidig vil vi sikre at vi bruker tilstrekkelig med dyr til at konklusjonene fra forsøket har vitenskapelig holdbarhet og derfor ikke trenger å gjentas.
Raffinering: Forskningsgruppen besitter som helhet stor erfaring med musemodeller,
inkludert spisskompetanse på studier innen både pankreatitt og diabetes. Eksperimentene for dette utvidete prosjektet er utformet på bakgrunn av de erfaringene vi allerede har gjort oss, samt relevant litteratur knyttet til andre musemodeller for diabetes.