Godkjenning av metode for avliving av sel for høsting av hjernevev
Ved Avdeling for Arktisk Biologi gjennomføres studier av hjernens evne til å tolerere den langvarige og alvorlige mangel på oksygen som oppstår når sel dykker. Mange av de metoder vi har til rådighet innebærer at hjernevevets beskyttelsesmekanismer studeres in vitro, dvs. i isolert vev som holdes i live i et kunstig miljø, etter uttak fra nylig avlivede dyr. Formålet med studiene er å forstå hvilke egenskaper dette vevet har hos disse dyrene, som tillater at det kan overleve og fortsette å fungere selv når oksygentilgangen er så lav at hjernevevet hos mennesker ville ha blitt skadet. Kunnskap om hvordan evolusjonen har løst denne utfordringen hos dykkende pattedyr vil kunne bidra til at vi kan bedre behandlingen av pasienter som i forskjellige sammenhenger rammes av svikt i oksygenforsyningen til hjernen (f.eks. i forbindelse med hjerneslag, hjertestans, etc.).
Våre studier blir gjennomført enten i felt, i forbindelse med årlige undervisnings-/forskningstokt til Vestisen (Grønlandshavet) hvor vi som regel avliver et mindre antall dyr av artene klappmyss (Cystophora cristata) og grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) for innsamling av vevsprøver til forskjellige vitenskapelige formål, eller i forsøksdyranlegget Avdeling for Arktisk Biologi (# 89) ved UiT - Norges Arktiske Universitet, hvor vi har anlegg og tillatelse til å holde nevnte arter i fangenskap.
Hovedformålet med avliving av dyr i felt er som regel rutinemessige bestandsundersøkelser i regi av bl.a. Havforskningsinstituttet (miljøgifter, alder, fertilitet), men hvor vi utnytter anledningen og det felte dyret maksimalt ved å skaffe materiale også til egne spesifikke forskningsoppgaver. Fellingstillatelse innhentes fra relevante norske (Fiskeridirektoratet) og utenlandske (Grønlands Miljøundersøgelser) myndigheter, avhengig av i hvilken økonomisk sone innsamlingene må foregå - dette avhenger av isens utbredelse. Fellingen foregår normalt etter norske selfangstforskrifter, ved skyting med rifle etterfulgt av bruk av hakapik og bløgging. Avlivingsmetodene gjør det imidlertid umulig å høste hjernevev som kan benyttes i pågående studier av nevrale funksjoner og deres toleranse til oksygenmangel, som er et viktig element i kartleggingen av særegen tilpasninger til et dykkende levevis, og som også kan ha klinisk relevans.
Vi søker om tillatelse til å avlive inntil 12 dyr av hver art over 2 år, ved avblødning under full anestesi. Metoden innebærer at dyrene først sederes ved en intramuskulær injeksjon av Zoletil Forte Vet (i felt, på isen, ved bruk av dart gun, jab-stick eller direkte injeksjon for hånd (etter immobilisering med nett), hvorpå de bringes om bord på forskningsfartøyet). Etter sedasjon gis, dersom nødvendig, en intravenøs injeksjon av Propofol (via kateter i ekstradural intravertebralvenen), før de intuberes og anesteseres med isofluran i luft. Dette gir fullgod anestesi hvor dyrene avblødes uten lidelser, ved at carotidarteriene kuttes, hvoretter hjernevev kan høstes. Vi har erfaring med alle ledd av håndtering (se f.eks. FOTS ID 5399, 7247).
Prosjektet er i tråd med de 3 R'ene, da det benytter dyr som ville ha blitt avlivet under alle omstendigheter, men hvor det velges en metode som tillater bedre utnyttelse av hvert individ ('reduction'). Metoden kan ikke erstattes, da det ligger i problemstillingens natur at det er vev fra sel som må studeres.
Våre studier blir gjennomført enten i felt, i forbindelse med årlige undervisnings-/forskningstokt til Vestisen (Grønlandshavet) hvor vi som regel avliver et mindre antall dyr av artene klappmyss (Cystophora cristata) og grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) for innsamling av vevsprøver til forskjellige vitenskapelige formål, eller i forsøksdyranlegget Avdeling for Arktisk Biologi (# 89) ved UiT - Norges Arktiske Universitet, hvor vi har anlegg og tillatelse til å holde nevnte arter i fangenskap.
Hovedformålet med avliving av dyr i felt er som regel rutinemessige bestandsundersøkelser i regi av bl.a. Havforskningsinstituttet (miljøgifter, alder, fertilitet), men hvor vi utnytter anledningen og det felte dyret maksimalt ved å skaffe materiale også til egne spesifikke forskningsoppgaver. Fellingstillatelse innhentes fra relevante norske (Fiskeridirektoratet) og utenlandske (Grønlands Miljøundersøgelser) myndigheter, avhengig av i hvilken økonomisk sone innsamlingene må foregå - dette avhenger av isens utbredelse. Fellingen foregår normalt etter norske selfangstforskrifter, ved skyting med rifle etterfulgt av bruk av hakapik og bløgging. Avlivingsmetodene gjør det imidlertid umulig å høste hjernevev som kan benyttes i pågående studier av nevrale funksjoner og deres toleranse til oksygenmangel, som er et viktig element i kartleggingen av særegen tilpasninger til et dykkende levevis, og som også kan ha klinisk relevans.
Vi søker om tillatelse til å avlive inntil 12 dyr av hver art over 2 år, ved avblødning under full anestesi. Metoden innebærer at dyrene først sederes ved en intramuskulær injeksjon av Zoletil Forte Vet (i felt, på isen, ved bruk av dart gun, jab-stick eller direkte injeksjon for hånd (etter immobilisering med nett), hvorpå de bringes om bord på forskningsfartøyet). Etter sedasjon gis, dersom nødvendig, en intravenøs injeksjon av Propofol (via kateter i ekstradural intravertebralvenen), før de intuberes og anesteseres med isofluran i luft. Dette gir fullgod anestesi hvor dyrene avblødes uten lidelser, ved at carotidarteriene kuttes, hvoretter hjernevev kan høstes. Vi har erfaring med alle ledd av håndtering (se f.eks. FOTS ID 5399, 7247).
Prosjektet er i tråd med de 3 R'ene, da det benytter dyr som ville ha blitt avlivet under alle omstendigheter, men hvor det velges en metode som tillater bedre utnyttelse av hvert individ ('reduction'). Metoden kan ikke erstattes, da det ligger i problemstillingens natur at det er vev fra sel som må studeres.