The role of glial dysfunction in the pathogenesis of temporal lobe epilepsy.
Mesial temporallappsepilepsi (MTLE) er en vanlig alvorlig og kronisk nevrologisk tilstand som ofte fører til farmakoresistens, store psykososiale problemer, lav utdannelse og tidligere død. Pasientene blir ofte operert i forløpet med fjerning av mediale deler av temporallappen.
I samarbeid med epilepsiforskningsgruppen på OUS, Rikshospitalet, er det utviklet en dyremodell for MTLE i mus (FOTS 5760). Modellen brukes på avdelingen for komparativ medisin, på OUS, Rikshospitalet. Hensikten med denne søknaden er at modellen også kan brukes på avdeling for komparativ medisin, IMB, UiO.
Hensikten er først å studere grunnleggende mekanismer for epileptogenese, dvs hvordan epilepsi utvikler seg og forverrer seg med tiden. Vi ønsker primært å se på endringer i gliacelle funksjonen. I neste fase vil vi se om det er mulig å definere spesielle mål i gliacellene som kan angripes og om utvalgte epilepsimedisiner kan forhindre utviklingen av epilepsi. I så fall vil vi kunne få de aller første, ekte antiepileptiske medikamenter idet dagens preparater kun er anfallsforebyggende, dvs symptombehandling.
Arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom epilepsiforskningsgruppen på Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, og gruppen til professor Erlend Nagelhus ved IMB, UiO. Det foreligger allerede 1 publikasjon på denne modellen med basis i dette samarbeid (Szokol el at, Front Cell Neurosci, 2015).
I samarbeid med epilepsiforskningsgruppen på OUS, Rikshospitalet, er det utviklet en dyremodell for MTLE i mus (FOTS 5760). Modellen brukes på avdelingen for komparativ medisin, på OUS, Rikshospitalet. Hensikten med denne søknaden er at modellen også kan brukes på avdeling for komparativ medisin, IMB, UiO.
Hensikten er først å studere grunnleggende mekanismer for epileptogenese, dvs hvordan epilepsi utvikler seg og forverrer seg med tiden. Vi ønsker primært å se på endringer i gliacelle funksjonen. I neste fase vil vi se om det er mulig å definere spesielle mål i gliacellene som kan angripes og om utvalgte epilepsimedisiner kan forhindre utviklingen av epilepsi. I så fall vil vi kunne få de aller første, ekte antiepileptiske medikamenter idet dagens preparater kun er anfallsforebyggende, dvs symptombehandling.
Arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom epilepsiforskningsgruppen på Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, og gruppen til professor Erlend Nagelhus ved IMB, UiO. Det foreligger allerede 1 publikasjon på denne modellen med basis i dette samarbeid (Szokol el at, Front Cell Neurosci, 2015).