Miljørisiko ved bruk av hydrogenperoksid (H₂O₂) i oppdrett: Økotoksikologisk vurdering og grenseverdi for effekt
Prosjektets formål er å fremskaffe kunnskap om miljøeffekter ved bruk av lusemidler i oppdrett. Det legges stadig mer vekt på effekter av kjemikalier som brukes mot lakselus i oppdrettsnæringen. Hydrogenperoksid (H₂O₂) vurderes som det mest miljøvennlige alternativet blant kjemikaliene som brukes til lusebekjempelse. Fra 2013 til 2014 ble bruken av H₂O₂ firedoblet til mer enn 31 000 tonn. Samtidig er det blitt fremmet påstander om at stoffet har negative effekter på omkringliggende miljø. Laboratoriestudier har dokumentert negative effekter på enkelte arter, men per i dag blir det ikke gjort risikovurdering ved bruk av H₂O₂, og det finnes ingen grenseverdier for hvilke konsentrasjoner som vil kunne ha uheldig effekt på nærliggende miljø. Det er derfor et stort behov for å evaluere hvilke konsentrasjoner av hydrogenperoksid som potensielt kan føre til skade på miljøet.
Prosjektet tar sikte på å utvikle en SSD-kurve (Species Sensitivity Distribution) basert på kommersielle og økologisk viktige arter, og bruke EIF-metodikken (EIF = Environmental Impact Factor) til å vurdere om uakseptable effekter på miljøet vil oppstå, basert på PEC/PNEC-ratio (PEC = Predicted Environmental Concentration, PNEC = Predicted No-effect Environmental Concentration).
EIF er et internasjonalt anerkjent miljørisikovurderingsverktøy som benyttes til å foreta en objektiv vurdering av sannsynlighet for skadelig effekt på grupper av organismer etter forandring i levemiljø.
Ved å bruke EIF vil man finne grenseverdi for effekt i økosystem, basert på sensitiviteten til ulike dyrearter fra ulike funksjonelle grupper, samt forventet konsentrasjon av kjemikalie ute i miljøet etter et utslipp. Overskrider utslippene grenseverdi for effekt, må det iverksettes tiltak for å redusere utslipp. Per i dag finnes det ikke tilstrekkelig kunnskap for å evaluere potensielle negative effekter på miljø grunnet hydrogenperoksid, og det eksisterer ikke nok informasjon til å kunne gjennomføre EIF.
For å kunne fastsette grenseverdi er det nødvendig med toksikologisk informasjon fra utvalgte arter langs norskekysten. SSD kurven skal være basert på NEC verdier (no-effect concentration). NEC verdiene blir kalkulert ut ifra LC50 verdier. Da det ikke foreligger LC50 verdier for aktuelle dyrearter langs norskekysten for hydrogenperoksid, er det nødvendig å gjennomføre LC50 tester. I dette prosjektet søkes det derfor om å kjøre LC50 forsøk med 120 dypvannsreker og 96 rognkjeks. Detter er minimum antall arter og individer som trengs for å konstruere SSD kurve. De fleste artene vil være laverestående dyr, men det er allikevel nødvendig å inkludere en fiskeart og en rekeart for å dekke kravet om ulike funksjonelle grupper og viktige kommersielle arter. Skadevirkning på dyr i forsøket er dødelighet, da endepunktet for testen er død. Prosjektet vil frembringe grenseverdier for effekt i miljøet. Dette er viktig informasjon i forbindelse med en voksende akvakulturnæring. Det er viktig at næringen opererer innenfor et standardisert rammeverk. For myndigheter, forvaltning og samfunnet er det viktig å ha kunnskap om den faktiske miljøpåvirkningen av oppdrettsaktivitet. Eksempelvis er det viktig å ha kunnskap om aktiviteten går på bekostning av andre interesser, som utvikling av fiskebestander. Prosjektet forventes å frembringe dokumentasjon slik at blir debatten blir faglig sterkere og fokus kan settes på tiltak der det er nødvendig.
Prosjektet tar sikte på å utvikle en SSD-kurve (Species Sensitivity Distribution) basert på kommersielle og økologisk viktige arter, og bruke EIF-metodikken (EIF = Environmental Impact Factor) til å vurdere om uakseptable effekter på miljøet vil oppstå, basert på PEC/PNEC-ratio (PEC = Predicted Environmental Concentration, PNEC = Predicted No-effect Environmental Concentration).
EIF er et internasjonalt anerkjent miljørisikovurderingsverktøy som benyttes til å foreta en objektiv vurdering av sannsynlighet for skadelig effekt på grupper av organismer etter forandring i levemiljø.
Ved å bruke EIF vil man finne grenseverdi for effekt i økosystem, basert på sensitiviteten til ulike dyrearter fra ulike funksjonelle grupper, samt forventet konsentrasjon av kjemikalie ute i miljøet etter et utslipp. Overskrider utslippene grenseverdi for effekt, må det iverksettes tiltak for å redusere utslipp. Per i dag finnes det ikke tilstrekkelig kunnskap for å evaluere potensielle negative effekter på miljø grunnet hydrogenperoksid, og det eksisterer ikke nok informasjon til å kunne gjennomføre EIF.
For å kunne fastsette grenseverdi er det nødvendig med toksikologisk informasjon fra utvalgte arter langs norskekysten. SSD kurven skal være basert på NEC verdier (no-effect concentration). NEC verdiene blir kalkulert ut ifra LC50 verdier. Da det ikke foreligger LC50 verdier for aktuelle dyrearter langs norskekysten for hydrogenperoksid, er det nødvendig å gjennomføre LC50 tester. I dette prosjektet søkes det derfor om å kjøre LC50 forsøk med 120 dypvannsreker og 96 rognkjeks. Detter er minimum antall arter og individer som trengs for å konstruere SSD kurve. De fleste artene vil være laverestående dyr, men det er allikevel nødvendig å inkludere en fiskeart og en rekeart for å dekke kravet om ulike funksjonelle grupper og viktige kommersielle arter. Skadevirkning på dyr i forsøket er dødelighet, da endepunktet for testen er død. Prosjektet vil frembringe grenseverdier for effekt i miljøet. Dette er viktig informasjon i forbindelse med en voksende akvakulturnæring. Det er viktig at næringen opererer innenfor et standardisert rammeverk. For myndigheter, forvaltning og samfunnet er det viktig å ha kunnskap om den faktiske miljøpåvirkningen av oppdrettsaktivitet. Eksempelvis er det viktig å ha kunnskap om aktiviteten går på bekostning av andre interesser, som utvikling av fiskebestander. Prosjektet forventes å frembringe dokumentasjon slik at blir debatten blir faglig sterkere og fokus kan settes på tiltak der det er nødvendig.