Melatonin treatment regimens for neonatal hypoxic-ischemic brain injury
Hjerneskade i nyfødte (NE) er en vanlig årsak til dødelighet så vel som kroniske nevrologiske senskader. Den viktigste årsaken er surstoffmangel og manglende blodforsyning til hjernen (HIE). Per i dag er den eneste tilgjengelige behandlingen av HIE nedkjøling av hodet, men dette er en til dels risikabel behandling som ikke kan tilbys alle med HIE og som har begrenset effekt. Søvnhormonet melatonin har i dyreforsøk vist seg å ha god effekt på denne typen skader. Per i dag må melatonin løses opp i potensielt skadelige løsemidler for å kunne gis i høye nok doser. I denne studien ønsker vi å teste om en ny nanopartikkel formulering av melatonin som er løsemiddelfri kan benyttes til å behandle HIE.
Det vil i prosjektet bli benyttet 65 voksne rotter (Sprague-Dawley) og 270 nyfødte rotter (Sprague-Dawley).
Forsøksgruppen forsøker å designe forsøkene så skånsomt som mulig, men for å kunne etterligne hjerneskaden som mennesker får må rottene i en del av forsøkene påføres hjerneskade. Dyrene påvirkes vanligvis lite av inngrepet. Enkelte rotter i forsøket vil også få implantert et lite rør i hjernen som kan brukes til å måle nivåer av melatonin og metabolitter. Rottene skal også undersøkes med MR-avbildning, hvilket vil skje i narkose.
Alle inngrep gjøres i narkose, og infeksjoner og smerter behandles med medikamenter. Rottene følges tett opp og avlives hvis lidelsen blir for stor ut fra forhåndsdefinerte kriterier. De nyfødte rottene holdes hos mor mellom inngrep. Voksne rotter har fri tilgang på mat og vann, i tillegg til miljøberikelse i form av leketøy og gnagepinner, og holdes i lys-, lyd-, temperatur- og fuktighetskontrollerte omgivelser For å redusere stress håndteres voksne rotter i 10 min per dag to dager før prosedyrer av en erfaren forsøksdeltager som bruker bomullshansker utenpå sterile hansker for å redusere drag i pelsen. Etter hjernekirurgi følges dyrene nøye med tanke på postoperativ infeksjon, og behandles eventuelt med systemisk og lokal antibiotika ved tegn til dette. Der det er mulig har vi erstattet dyreforsøk med cellekulturer. Det er benyttet statistiske metoder for å begrense antall dyr det minste mulige som gir sikre svar på forskningsspørsmålene.
Gjennomføringen av dette prosjektet vil bidra til at behandling med melatonin kan komme ett steg nærmere for en pasientgruppe med tung sykdomsbelastning og begrenset behandlingstilbud per i dag. Den nye formuleringen vil også kunne brukes i andre typer studier både til grunnforskning og anvendt forskning, der man ikke ønsker å benytte løsemidler.
Det vil i prosjektet bli benyttet 65 voksne rotter (Sprague-Dawley) og 270 nyfødte rotter (Sprague-Dawley).
Forsøksgruppen forsøker å designe forsøkene så skånsomt som mulig, men for å kunne etterligne hjerneskaden som mennesker får må rottene i en del av forsøkene påføres hjerneskade. Dyrene påvirkes vanligvis lite av inngrepet. Enkelte rotter i forsøket vil også få implantert et lite rør i hjernen som kan brukes til å måle nivåer av melatonin og metabolitter. Rottene skal også undersøkes med MR-avbildning, hvilket vil skje i narkose.
Alle inngrep gjøres i narkose, og infeksjoner og smerter behandles med medikamenter. Rottene følges tett opp og avlives hvis lidelsen blir for stor ut fra forhåndsdefinerte kriterier. De nyfødte rottene holdes hos mor mellom inngrep. Voksne rotter har fri tilgang på mat og vann, i tillegg til miljøberikelse i form av leketøy og gnagepinner, og holdes i lys-, lyd-, temperatur- og fuktighetskontrollerte omgivelser For å redusere stress håndteres voksne rotter i 10 min per dag to dager før prosedyrer av en erfaren forsøksdeltager som bruker bomullshansker utenpå sterile hansker for å redusere drag i pelsen. Etter hjernekirurgi følges dyrene nøye med tanke på postoperativ infeksjon, og behandles eventuelt med systemisk og lokal antibiotika ved tegn til dette. Der det er mulig har vi erstattet dyreforsøk med cellekulturer. Det er benyttet statistiske metoder for å begrense antall dyr det minste mulige som gir sikre svar på forskningsspørsmålene.
Gjennomføringen av dette prosjektet vil bidra til at behandling med melatonin kan komme ett steg nærmere for en pasientgruppe med tung sykdomsbelastning og begrenset behandlingstilbud per i dag. Den nye formuleringen vil også kunne brukes i andre typer studier både til grunnforskning og anvendt forskning, der man ikke ønsker å benytte løsemidler.